Skriftlig spørsmål fra André N. Skjelstad (V) til samferdselsministeren

Spørsmål

André N. Skjelstad (V): Hvilke grep vil regjeringen ta, utenom å jobbe smartere med vedlikehold av jernbanen, for å sikre at vedlikeholdsetterslepet på jernbanen reduseres drastisk de kommende årene?

Begrunnelse

Aftenposten meldte nylig at det har vært over 700 signalfeil ved Oslo S de siste fem årene, der 532 av feilene skyldes tekniske årsaker. Slike feil fører til forsinkelser og innstillinger i togtrafikken, og Bane Nor fremhever at feilene skyldes manglende vedlikehold. Antallet forsinkelser i togtrafikken øker år for år, og så langt i 2024 er ett av fire tog i rushtrafikken forsinket. Ett av ti tog er innstilt. Dette går hardt utover de togreisende, og det svekker konkurranseevnen til jernbanen. Samtidig legger regjeringen opp til å øke vedlikeholdsetterslepet på jernbanen med nesten 10 mrd. kroner i første seksårsperiode av ny Nasjonal transportplan. Nytt signalanlegg, ERTMS, er også kraftig forsinket. Det holder åpenbart ikke å bare jobbe smartere med vedlikehold av jernbanen, slik regjeringen fremhever de vil, i det siste forslaget til ny Nasjonal transportplan.

Svar

Jon-Ivar Nygård: Vedlikeholdsetterslepet ble beregnet til å være på 31,1 mrd. kroner ved utgangen av 2023, klimaet er i endring og vi kjører mer tog enn før. Alle disse forholdene øker presset på jernbaneinfrastrukturen og jeg er derfor helt enig i at vi må prioritere vedlikehold og fornyelse høyt slik at vi tar bedre vare på det vi har.
Det største og viktigste grepet regjeringen vil ta for å bedre tilstanden på jernbanen, er å øke innsatsen og bevilgningene på området betydelig. I NTP legger vi opp til et årlige gjennomsnitt på 6,8 milliarder kroner i NTP-perioden som er en økning på nær 38 prosent. Når det gjelder fornyelse, legger vi opp til årlige gjennomsnitt på 6,5 milliarder kroner i perioden 2025-2030 og til 9,6 milliarder kroner i perioden 2031-2035. Dette er økninger på henholdsvis 63 og 140 prosent sammenliknet med i dag. Regjeringens prioritering av fornying innebærer at etterslepet øker noe i første seksårsperiode, og innhentes noe i andre seksårsperiode, slik at det i sum ikke øker i planperioden. Bane NOR har fått frihet til å benytte bevilgningen til investeringer, drift og vedlikehold så effektivt som mulig. Som følge av redusert fremdrift på investeringsprosjektene Sandbukta–Moss–Såstad og nytt signalsystem ERTMS enn forutsatt i saldert budsjett for 2024 vil Bane NOR benytte om lag 1,5 mrd. kroner til økt drift og vedlikehold i 2024, jf. omtale i Prop. 104 S (2023-2024) tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2024.
Gjennom bedre data, sensorteknologi og kunnskap om infrastrukturen, kan Bane NOR prioritere innsatsen på vedlikehold og fornyelse bedre, som gir mer effektiv bruk av pengene og mer effekt for de reisende og godskundene. Vi kan derfor målrette innsatsen bedre.
I stedet for å fokusere på å ta igjen et etterslep som utelukkende skyldes at teknisk levetid har utløpt, vil innsatsen også prioriteres tydeligere mot de strekningene og knutepunktene der trafikken er størst og konsekvensene av feil for nettet for øvrig er størst. Bane NOR har i NTP-arbeidet anslått at innstillinger og forsinkelsestimer som følge av forslagene til økt ressursinnsats og ny arbeidsmetodikk vil reduseres med opptil 30 pst. i slutten av NTP-planperioden. En videreføring av dagens nivå på bevilgningene til drift, vedlikehold og fornying ville til sammenligning gitt en svekkelse av punktligheten og regulariteten, sammenliknet med dagens nivå.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra André N. Skjelstad (V) til samferdselsministeren

Spørsmål

Begrunnelse

Svar