Skriftlig spørsmål fra Hadle Rasmus Bjuland (KrF) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:2351 (2023-2024)
Innlevert: 20.06.2024
Sendt: 20.06.2024
Besvart: 27.06.2024 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

Hadle Rasmus Bjuland (KrF)

Spørsmål

Hadle Rasmus Bjuland (KrF): Mener statsråden bompengetaksten for Ryfast er lagt til et fornuftig nivå, når flere bosatte i området forteller at de ikke har økonomi til å kjøre gjennom traseen, og hvilke alternative løsninger vurderer statsråden for å få ned bompengenivået, som ikke bare vurderer passeringstak for pendlere og forlenget nedbetalingstid?

Begrunnelse

Rv. 13 Ryfast er en viktig brikke i utviklingen av et ferjefritt vegsamband mellom Ryfylke og Nord-Jæren. Prosjektet ble behandlet i Stortinget 12. juni 2012, jf. Innst. 363 S (2011–2012), og Stortinget vedtok at Ryfast skulle bygges. Det ble vedtatt en bompengefinansiert utbygging, hvor finansieringsplanen omfattet bompenger og lokale tilskudd fra fylkeskommune, kommuner og næringsliv. Kostnaden ble den gang beregnet til å være 5,22 mrd. kroner, hvorav bompenger skulle finansiere hele 4,848 mrd. kroner.
Bompengeinnkrevingen ble startet 1. februar 2021. Takstene ble endret senest 8. februar 2024, og for en fossilbil vil det nå koste 197 kroner å kjøre gjennom de to tunnelene om man ikke har bombrikke. Fossilbiler med bombrikke betaler 157,60 kroner, mens elbiler må betale 110,32 kroner. Prisen for tunge kjøretøy er 580 kroner. Ved oppstart av prosjektet var det tenkt at prisen for å kjøre Ryfast skulle være omtrent som for ferjen tunnelen skulle erstatte. Det ble derfor anslått omtrent 100 kroner i bompenger. Siden den gang har ferjeprisene blitt redusert, etter vedtak i Stortinget.
Om lag 2 600 lokalt bosatte bruker traseen daglig, og kostnadene for pendlere fremstår urimelig høye, med en pris på nærmere 80 000 kroner i året i bompenger. Det høye bompengenivået har i dag resultert i at flere bosatte i området forteller at å benytte seg av traseen er en så stor inngripen i deres familieøkonomi at de ikke ser seg råd til det.

Jon-Ivar Nygård (A)

Svar

Jon-Ivar Nygård: Stortinget har behandlet takst- og innkrevingsopplegget for rv. 13 Ryfast ved flere anledninger, bl.a. gjennom forutsetningene ved utbygging og finansiering av prosjektet i Prop. 109 S (2011–2012), innkreving- og takstopplegg i Prop. 44 S (2019–2020), justerte rammer for prosjektet i Prop. 54 S (2020–2021) og behandling av økt kostnadsramme i Prop. 59 S (2021–2022). Lokalpolitiske vedtak ligger til grunn for Stortingets behandling.
Jeg har i mitt svar på representantforslag 117 S (2023–2024) redegjort for tiltak som kan bidra til å redusere bompengebelastningen for brukere av Ryfast. Jeg har i mine vurderinger lagt vekt på sårbarheten i prosjektets økonomi, usikkerhet om fremtidig trafikkgrunnlag og risikoen for nedbetaling av bompengelånet. Ettersom representantforslaget i utgangspunktet rettet seg mot storbrukerne og pendlere, er mine vurderinger gjort i samsvar med dette. Jeg har samtidig gått i dialog med garantistene, Rogaland fylkeskommune og Stavanger kommune, for å diskutere tiltakene som ble presentert i svarbrevet til representantforslaget. Det er opp til de lokale partene å komme med tilbakemelding på forslagene til tiltak for å redusere bompengebelastningen for pendlere. Basert på deres tilbakemelding vil jeg vurdere hvordan Stortingets vedtak i saken best følges opp.
Jeg vil samtidig minne om at staten bidrar til å begrense bompengebelastningen i Ryfast gjennom tilskuddsordningen for reduserte bompenger utenfor de største byområdene. Det er i 2024 bevilget 52,8 mill. kr for å holde takstene på et lavere nivå. I perioden 2021-2024 har Ryfast mottatt om lag hele 198 mill. kr i statlig tilskudd. Dersom ordningen videreføres frem til Ryfast er nedbetalt vil staten bidra med over 1 mrd. kr til reduserte takster i løpet av innkrevingsperioden. Regjeringen har i NTP 2025–2036 prioritert midler til å videreføre ordningen.
Jeg vil også trekke frem at det pågår et arbeid for å sikre innkreving av bompenger fra utenlandske kjøretøy gjennom dialog mellom EØS-landene og EU om EETS-direktivet.