Skriftlig spørsmål fra Morten Wold (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:2349 (2023-2024)
Innlevert: 20.06.2024
Sendt: 20.06.2024
Besvart: 01.07.2024 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Morten Wold (FrP)

Spørsmål

Morten Wold (FrP): Vil statsråden ta initiativ til en hensiktsmessig gjennomgang av Politidirektoratets virksomhet, med spesielt fokus på samhandlingskultur og trygghet for varslere, samt evaluere om antall ansatte er på et uforsvarlig høyt nivå?

Begrunnelse

Politidirektoratet ble opprettet 1. januar 2001. Etter 23 års virksomhet har direktoratet 288,5 årsverk og er nesten 20 ganger så stort som politiavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet. Direktoratet er adskilt fra departementet, og det synes som dets mandat har endret og utviklet seg uten forankring i Stortinget. Direktoratet er en stor og mektig organisasjon i politiet, og etter 23 års virksomhet bør det være naturlig å vurdere en gjennomgang av virksomheten. Det er en kjent sak, blant annet fra oppslag i VG og Politiforum, at direktoratet ikke er i stand til å håndtere varslingssaker på en tilfredsstillende måte, samt at samhandlingskultur og personellhåndtering synes å være sterkt kritikkverdig.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Regjeringen har besluttet å opprette et uavhengig varslingsombud for politietaten. Varslingsombudet er lagt til Statens sivilrettsforvaltning på Hamar, og starter opp arbeidet 1. juli 2024. Varslingsombudet skal vurdere en definert type interne varslingssaker fastsatt i et eget mandat. Mandatet er utarbeidet i samarbeid mellom Justis- og beredskapsdepartementet, fagforeningene, vernetjenesten, Politidirektoratet og Statens sivilrettsforvalting. Dette er et viktig tiltak. Ansatte i politiet skal ha et godt ytringsklima, og regjeringen er opptatt av at det skal være trygt for ansatte i politiet å si fra om uønskede hendelser og kritikkverdige forhold på arbeidsplassen.
Senterpartiet og Arbeiderpartiet har i vår regjeringsplattform nedfelt at vi vil

«Gjennomgå Politidirektoratets oppgåver, mandat og ressursar for å sikre at innretninga på arbeidet deira er hensiktsmessig organisert, og vurdere å omfordele oppgåver til Justisdepartementet, særorgan og politidistrikt, og omfanget av Politidirektoratets avgjerdsmakt».

Etter at vi kom i regjering ga vi i oppdrag til Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) fikk i oppdrag å foreta denne gjennomgangen. Rapport fra gjennomgangen ble levert i mars 2023, jf. DFØ-rapport 2023:3 Direktoratsrollen i utvikling – En gjennomgang av Politidirektoratet. Arbeidet med oppfølging av rapporten pågår i både Politidirektoratet (POD) og Justis- og beredskapsdepartementet. Flere endringer er allerede gjennomført, blant annet ved å flytte enkelte oppgaver til bl.a. særorganer.
Regjeringen har sørget for å opprette et eget budsjettkapittel for POD, jf. prop. 1 S (2022-2023) for å skaffe en bedre oversikt over direktoratets utgifter. Regjeringen ønsker å redusere sentralt byråkrati og har derfor foreslått å redusere PODs budsjett med totalt 45,6 mill. kroner i 2023 og 2024.
Regjeringen prioriterer arbeidet med kultur og ledelse i politiet høyt. Jeg har derfor bedt DFØ utarbeide en oversikt – en statusbeskrivelse – over hva POD og resten av politietaten har gjort for å følge opp Stortingets innstilling ved behandlingen av nærpolitireformen (Prop. 61 LS (2014-2015) og Direktoratet for forvaltning og IKTs (Difi) nå DFØs, anbefalinger i statusrapporten om kultur, holdninger og ledelse fra 2017, jf. DFØ-rapport 2024: 2 Kultur og ledelse i politiet. Rapporten er et nyttig verktøy i politiets videre arbeid med kultur og ledelse.