Hårek Elvenes (H): I hvilken grad omfatter PESCO-prosjektet om militær mobilitet konkrete prosjekter i Norge og Norden, og hva er statsrådens vurdering av mulighetene for at prosjektet evt. kan bidra til å finansiere utbedring av infrastruktur i Norge, særlig sett i lys av Sverige og Finlands inntreden i NATO og behovet for allierte forsterkninger via Norge?
Begrunnelse
Våren 2021 annonserte Solberg-regjeringen at Norge skal delta i et prosjekt om militær mobilitet under EU-samarbeidet PESCO.
PESCO er et frivillig forsvarssamarbeid mellom EUs medlemsland, og ble formelt vedtatt i 2017. PESCO legger til rette for at land som ønsker og evner å være med, sammen kan utvikle eksempelvis militært materiell, investere i felles prosjekter eller i samarbeid fatte tiltak for å styrke beredskapen. PESCO har vedtatt å gjennomføre en lang rekke prosjekter, og prosjektet om militær mobilitet er ett av dem. Dette prosjektet omfatter både nedbygging av byråkratiske hindre for å enklere kunne forflytte militære styrker og militært materiell , men også samferdsels- og infrastrukturtiltak, herunder å utbedre infrastruktur som kan utgjøre flaskehalser for militær mobilitet.
I en pressemelding våren 2021 viste Solberg-regjeringen til følgende:
«6. mai vedtok EUs forsvarsministre at Norge, USA og Canada som første tredjepartsland kan få delta i EUs prosjekt om militær mobilitet.
Dette er første gang siden EU lanserte Permanent Structured Cooperation (PESCO) i desember 2017 at ikke-medlemsland får delta i et pågående PESCO-prosjekt. En rådsbestemmelse fra november 2020 åpner for dette. Med bakgrunn i den forverrede sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa har forbedret evne til militær mobilitet på tvers av landegrensene fått høy prioritet i de fleste europeiske land. Det jobbes med flere konkrete initiativer, både i EU og NATO og i den nordiske samarbeidsrammen, for å sikre gode løsninger.»
I Prop. 1 S (2023-2024), Prop. 1 S (2022-2023) og Prop. 87 S (2023-2024) viser regjeringen til at Norge stadig deltar i PESCO-prosjektet for militær mobilitet. Samtidig er regjeringens omtale av PESCO i de tre proposisjonene svært lite konkret. Regjeringen omtaler videre i svært liten grad hvordan Norge deltar i prosjektet for militær mobilitet, herunder prosjektets fremdrift, og omtalen er ellers kun svært kort og nøktern. Spørsmål knyttet til militær mobilitet i Norden er ytterligere aktualisert etter Finlands og Sveriges inntreden i NATO, da norske havner og flybaser vil bli avgjørende for mottak av allierte styrker til våre nordiske naboland.