Skriftlig spørsmål fra Hårek Elvenes (H) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:2339 (2023-2024)
Innlevert: 19.06.2024
Sendt: 19.06.2024
Besvart: 26.06.2024 av forsvarsminister Bjørn Arild Gram

Hårek Elvenes (H)

Spørsmål

Hårek Elvenes (H): I hvilken grad omfatter PESCO-prosjektet om militær mobilitet konkrete prosjekter i Norge og Norden, og hva er statsrådens vurdering av mulighetene for at prosjektet evt. kan bidra til å finansiere utbedring av infrastruktur i Norge, særlig sett i lys av Sverige og Finlands inntreden i NATO og behovet for allierte forsterkninger via Norge?

Begrunnelse

Våren 2021 annonserte Solberg-regjeringen at Norge skal delta i et prosjekt om militær mobilitet under EU-samarbeidet PESCO.
PESCO er et frivillig forsvarssamarbeid mellom EUs medlemsland, og ble formelt vedtatt i 2017. PESCO legger til rette for at land som ønsker og evner å være med, sammen kan utvikle eksempelvis militært materiell, investere i felles prosjekter eller i samarbeid fatte tiltak for å styrke beredskapen. PESCO har vedtatt å gjennomføre en lang rekke prosjekter, og prosjektet om militær mobilitet er ett av dem. Dette prosjektet omfatter både nedbygging av byråkratiske hindre for å enklere kunne forflytte militære styrker og militært materiell , men også samferdsels- og infrastrukturtiltak, herunder å utbedre infrastruktur som kan utgjøre flaskehalser for militær mobilitet.
I en pressemelding våren 2021 viste Solberg-regjeringen til følgende:

«6. mai vedtok EUs forsvarsministre at Norge, USA og Canada som første tredjepartsland kan få delta i EUs prosjekt om militær mobilitet.
Dette er første gang siden EU lanserte Permanent Structured Cooperation (PESCO) i desember 2017 at ikke-medlemsland får delta i et pågående PESCO-prosjekt. En rådsbestemmelse fra november 2020 åpner for dette. Med bakgrunn i den forverrede sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa har forbedret evne til militær mobilitet på tvers av landegrensene fått høy prioritet i de fleste europeiske land. Det jobbes med flere konkrete initiativer, både i EU og NATO og i den nordiske samarbeidsrammen, for å sikre gode løsninger.»

I Prop. 1 S (2023-2024), Prop. 1 S (2022-2023) og Prop. 87 S (2023-2024) viser regjeringen til at Norge stadig deltar i PESCO-prosjektet for militær mobilitet. Samtidig er regjeringens omtale av PESCO i de tre proposisjonene svært lite konkret. Regjeringen omtaler videre i svært liten grad hvordan Norge deltar i prosjektet for militær mobilitet, herunder prosjektets fremdrift, og omtalen er ellers kun svært kort og nøktern. Spørsmål knyttet til militær mobilitet i Norden er ytterligere aktualisert etter Finlands og Sveriges inntreden i NATO, da norske havner og flybaser vil bli avgjørende for mottak av allierte styrker til våre nordiske naboland.

Bjørn Arild Gram (Sp)

Svar

Bjørn Arild Gram: Militær mobilitet har i dagens sikkerhetspolitiske situasjon høy aktualitet, og arbeidet tas fremover i både NATO, NORDEFCO og EU. Norge deltar aktivt i dette arbeidet. Det er i første rekke NATO som har behov for å forflytte store styrker i Europa, og som har den sentrale rollen i forbindelse med å styrke den militære mobiliteten i Europa. Militær mobilitet har også høy prioritet i Norden i lys av finsk og svensk NATO-medlemskap, og tas fremover i NORDEFCO.

EU besitter flere instrumenter som er viktige for militær mobilitet, og har tatt en aktiv rolle særlig med hensyn til harmonisering av prosedyrene for militære grensepasseringer, toll og oppgradering av infrastruktur i Europa. Arbeidet foregår i regi av henholdsvis PESCO-prosjektet om militær mobilitet, European Defence Agency og Kommisjonen, og Norge deltar i de to førstnevnte. Siden starten rundt 2018 er konkrete resultater oppnådd, inkludert prosedyrer for militære grensepasseringer i land- og luftdomenet, etablering av et nettverk av nasjonale kontaktpunkter for militær mobilitet og utarbeidelse av nasjonale planer for militær mobilitet. Oppgradering av infrastruktur skjer i første rekke innenfor EUs program for utbedring av transportsystemet i Europa (TEN-T) som forvaltes av Kommisjonen, og hvor det er avsatt midler for infrastruktur som kan brukes for sivil/militære formål. Norge deltar imidlertid ikke på finansieringssiden i TEN-T, og eventuelle infrastrukturprosjekter på norsk side må finansieres nasjonalt.

Finsk og svensk inntreden i NATO stiller økte krav til militær mobilitet i en regional sammenheng, og hvor Norge i større grad får rollen som transittland for allierte styrker som skal til øvrige deler av Norden. Mye av fokuset i NORDEFCO fremover er derfor knyttet til vurdering av konkrete samarbeidsmuligheter innenfor forflytning og understøttelse av styrker. Arbeidet følges aktivt opp på norsk side, basert på nært samarbeid mellom militær og sivil sektor. På møtet i Bodø 20. juni ba regjeringslederne i Norge, Sverige og Finland sivile og militære myndigheter i de tre landene om å etablere en strategisk transportkorridor gjennom Nord-Norge, Nord-Sverige og Nord-Finland. Formålet er å sikre militær mobilitet for allierte forsterkninger og militær logistikk. Dette vil møte de militære behovene, men også behovene for forsyningssikkerhet og grunnleggende samfunksjoner i krise og krig.

I Nasjonal transportplan 2025-2036 tar regjeringen flere grep for å tilpasse transportsektoren til en ny sikkerhetspolitisk hverdag. Flere prosjekter og tiltak i planperioden vil understøtte både samfunnssikkerheten og det militære forsvaret av Norge og NATO, inkludert fokus på vest-øst aksen i Norden, krav i forbindelse med fredstidsøvelser og sivil-militær koordinering.

Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) har rollen som Norges nasjonale kontaktpunkt for militær mobilitet. Militær mobilitet i Norden inngår også som sentrale målsettinger for øvelser, inkludert i forbindelse med vårens storøvelse Nordic Response 2024.