Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:2331 (2023-2024)
Innlevert: 18.06.2024
Sendt: 18.06.2024
Rette vedkommende: Energiministeren
Besvart: 26.06.2024 av energiminister Terje Aasland

Marius Arion Nilsen (FrP)

Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): Hvordan vil finansministeren sikre at de milliardene som investeres i havvindutbygging faktisk kommer norske arbeidsplasser til gode og ikke bare går til lavkostnadsland, når statssekretær i Energidepartementet påpeker at EU-regelverk hindrer norske leverandører i å bli prioritert, og hvordan kompensere for enkelte særskatter som formueskatten som forverrer norskeide bedrifters konkurransekraft?

Begrunnelse

NRK publiserte to saker om havvind 17.06.2024 som belyser ulike aspekter av havvindsatsningen. I den ene saken som primært var om revidert nasjonalbudsjett understreket finansminister Trygve Slagsvold Vedum at den omfattende utbyggingen av havvind skal komme norske arbeidsplasser til gode med følgende sitat:

"Den omfattende havvindutbyggingen som nå skal gjøres, skal sikre arbeidsplasser i norske verft og langs kysten, påpeker Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum."

Den andre saken, publisert kort tid etter revidertsaken, omhandler investeringer i en ny produksjonshall i Verdal for havvind til flere hundre millioner kroner. Til tross for disse investeringene har ikke produksjonshallen fått noen oppdrag. Belgiske Ventyr vant nylig den første havvind-konkurransen på norsk sokkel for Sørlige Nordsjø II. Det er jo nærliggende å tro og mene at norsk leverandørindustri bør være den foretrukne leverandør til norske milliardinvesteringer i "havvindeventyret" for å sikre norske arbeidsplasser, men det virker som det ikke er tilfellet.
Når man ser på uttalelsene til Vedum, så står de dessverre i kontrast til uttalelsene fra statssekretær Astrid Bergmo i Energidepartementet, som i en e-post til NRK påpeker at det europeiske samarbeidet hindrer myndighetene fra å stille krav om bruk av norske leverandører:

"På samme måte som norske aktører kan konkurrere om prosjekter i Europa, kan europeiske aktører konkurrere om å levere prosjekter på norsk sokkel. Regjeringa har derfor ikke anledning til å stille krav om å bruke norske leverandører på Sørlige Nordsjø II, sier hun."

Denne motsetningen mellom finansministerens retorikk og Energidepartementets tilnærming betyr jo at milliardene som nå allokeres via statsbudsjettet og revidert statsbudsjett i ytterste tilfelle fullstendig kan havne på utenlandske leverandørers hender.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Regjeringen har store ambisjoner for utviklingen av havvind på norsk kontinentalsokkel. Satsingen skal gi økt utslippsfri kraftproduksjon i Norge, bidra til industriutvikling og legge til rette for innovasjon og teknologiutvikling.
Regjeringen er opptatt av at havvindutbyggingen i Norge bidrar til positive ringvirkninger. I prekvalifiseringen av aktører som ønsket å delta i auksjon om prosjektområde i Sørlige Nordsjø II ble det stilt minstekrav om positive ringvirkninger. Dette ble satt for å legge til rette for til industriutvikling gjennom å bygge erfaring og kompetanseutvikling i leverandørkjedene ved utbyggingen av prosjektet. For å kunne delta i auksjonen om prosjektområdet måtte aktørene blant annet levere planer for:

i) arbeid i prosjektet som bidrar til kompetanseheving i leverandørindustrien og som gir insentiver til bruk av fagarbeidere og lærlinger;
ii) hvordan prosjektet skal bidra til at små og mellomstore bedrifter får erfaring med leveranser eller tjenester i tilknytning til havvind; og
iii) hvordan prosjektet skal bidra til å utvikle leverandørindustrien på en økonomisk bærekraftig måte som bidrar til at Europa og Norge når ambisjonene sine for vindkraft til havs

Konsortiet Ventyr, som vant auksjonen, er gjennom differansekontrakten pålagt å prosjektere, utvikle og drive havvindparken i henhold til disse planene. Ventyr har et strategisk samarbeid om prosjektet med NorSea Group, som har nær 60 års historie i norsk offshoreindustri.
For Utsira Nord, hvor det kun er aktuelt med flytende havvind, har vi lagt opp til en modell hvor areal og statsstøtte tildeles gjennom to faser. Denne modellen, og de kriteriene som er satt for tildeling av areal, skal bidra til en god utvikling av flytende havvind. Modellen legger til rette for innovasjon og teknologiutvikling, og norske leverandører vil på grunn av nærhet til markedet, erfaring fra norsk sokkel og kompetanse ha gode muligheter for å lykkes i konkurranse om oppdrag.
Kravet om likebehandling av norske og europeiske aktører legger til rette for at norske leverandører kan konkurrere på objektive og ikke-diskriminerende vilkår i det europeiske markedet. Dette har kommet norske bedrifter til gode, som er ettertraktet på bakgrunn av deres kompetanse fra blant annet offshore, maritim og andre næringer som er etterspurt i den globale grønne energiomstillingen.
Regjeringens havvindssatsning legger til rette for at norsk leverandørindustri, som allerede har posisjoner internasjonalt innenfor havvind, får flere muligheter til å bygge kompetanse og ta markedsandeler både i og utenfor Norge.
Skattesystemet er ikke til hinder for at norske leverandører kan konkurrere om oppdrag innen havvindutbygging. Vurdering av skatter og avgifter inngår som en del av arbeidet med statsbudsjettet.