Skriftlig spørsmål fra Abid Raja (V) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:2330 (2023-2024)
Innlevert: 18.06.2024
Sendt: 18.06.2024
Besvart: 25.06.2024 av utenriksminister Espen Barth Eide

Abid Raja (V)

Spørsmål

Abid Raja (V): Kan utenriksministeren gi en oppdatering om situasjonen for hardt skadde barn i Gaza når det gjelder antall og mulighet for behandling, og vil Norge vurdere å ta imot skadde eller syke barn for medisinsk behandling i Norge slik både Verdens helseorganisasjon og EU har oppfordret til?

Begrunnelse

Over de siste åtte månedene har mer enn 14 100 barn blitt drept i Gaza. Mange tusen har også blitt alvorlig skadet og vil trenge medisinsk oppfølging for resten av livet. Det er en medisinsk oppfølging som det er svært vanskelig å tilby i Gaza i dag.
Allerede i desember i fjor advarte helseorganisasjoner og FN om at helsevesenet i Gaza har kollapset. I dag er kun 12 av Gazas 36 sykehus delvis operative. I tillegg er det begrenset tilgang på medisinsk behandling.
Dette er noe av bakgrunnen for at Verdens helseorganisasjon (WHO) sammen med EU har bedt flere land, blant dem Norge, om å ta imot og transportere mer enn 9000 syke og skadde palestinere fra Gaza innen utgangen av 2024.
Utenriksdepartementet har også tidligere denne måneden mottatt et opprop signert av over 2200 norske helsearbeidere, etter et initiativ fra Foreningen Ikke Kontroversielt, som ber Norge ta mot skadde barn fra Gaza.
Norge har vært et foregangsland i krigen mot Ukraina. Vi har tatt imot mange flyktninger, tilbudt medisinsk behandling og stilt norske fly til disposisjon for å transportere ut folk med medisinske skader. Nå er det etter mitt syn behov for å gjøre samme i Gaza, og spesielt prioritere skadde og syke barn.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Norge har helt siden terrorangrepet i oktober i fjor støttet omfattende helseinnsats i Gaza. Vi har blant annet støttet NORWACs mobile helseteam og Den internasjonale Røde Kors-komiteens feltsykehus, der Norges Røde Kors spiller en ledende rolle. Vi har videre økt finanseringen til Den palestinske myndigheten og til UNRWA for at de kunne opprettholde drift av tjenester til lokalbefolkningen i den grad situasjonen har tillatt. Verdens helseorganisasjon (WHO) har også mottatt økt norsk støtte. Internasjonale aktører har evnet å etablere noen feltsykehus, men disse har på langt nær kapasitet til å tilfredsstille de enorme medisinske behovene.
Landene som er tilsluttet EUs kriseberedskapsmekanisme UCPM, deriblant Norge, ble i slutten av april informert om at WHO hadde aktivert mekanismen. WHO ba medlemmene vurdere å ta imot inntil 9 000 pasienter fra Gaza for sykehusbehandling i løpet av 2024, herunder barn. Det ble omtrent samtidig anmodet om transportkapasitet for denne operasjonen. Etter at Israel i begynnelsen av mai tok over grenseovergangen Rafah, stanset imidlertid evakueringene nærmest fullstendig.
Det er anslått at ca. 4.800 pasienter kom ut av Gaza i tiden mellom krigsutbruddet og at grensen ble stengt i mai. Mange av disse er allerede sendt til behandling i Egypt og andre land i regionen. Det enorme antallet mennesker med behandlingsbehov tilsier at de aller fleste vil måtte behandles lokalt eller i nærområdet, selv om noen evakueres til Europa eller andre land i regionen. Det er min klare oppfatning at noe av det viktigste vi kan gjøre i dagens situasjon, er å sørge for at helseinstitusjonene i Gaza kommer i drift igjen. Det er avgjørende å få gjenoppbygget helseinfrastrukturen og beskytte helseinstitusjoner og -arbeidere, og å finne løsninger slik at pasienter får tilgang til den ledige kapasiteten ved sykehus blant annet på Vestbredden og i Øst-Jerusalem.
Vi er i nær kontakt med både WHO og EU om de helsefaglige og praktiske sidene ved evakueringsplanene, men situasjonen er i stadig utvikling og mange forhold uavklart. Så langt har kun en håndfull europeiske land tilbudt behandlingsplasser og transportkapasitet, for totalt i underkant av 200 pasienter.
De berørte departementene i Norge vurderer hvorvidt og hvordan vi kan imøtekomme anmodningene. Hva angår å stille transportkapasitet til disposisjon, har vi fokusert på å avklare om det norske evakueringsflyet som i dag brukes til transport av pasienter fra Ukraina også kan benyttes for pasienter fra Gaza. Det er en forutsetning at dette ikke går ut over inngåtte forpliktelser overfor Ukraina. Når det gjelder behandlingsplasser i Norge vil spesialisthelsetjenesten kunne bidra, men det må gjøres en løpende vurdering av hvilke pasienter det er kapasitet til å ta imot. Videre gjøres det vurderinger om innreise- og oppholdsgrunnlag for pasienter og deres pårørende, og til barns rettigheter og behov for omsorgspersoner. Det er også viktig at politiet og PST får gjennomført nødvendige kontrolltiltak og trusselvurderinger. Det må tas høyde for at pasienter og pårørende ikke vil ønske eller ha mulighet til å returnere til Gaza etter endt behandling, som igjen utløser vurderinger av kapasitet til egnet mottak, bosetting og integrering av de ankomne i kommunene. Antallet som venter lenge på bosetting er for tiden lavt, men konsekvensene kan være store særlig for personer med omfattende og varige helse- og omsorgsbehov.
Avveiningene mellom de overnevnte hensynene, samt de svært usikre på bakken, gjør arbeidet tidkrevende og komplisert. Vi vil fortsette å gi støtte til helsehjelp til palestinere lokalt og i regionen. Vår vurdering er at dette er mer effektivt, kommer i gang raskere, og vil gi behandling til flere. Samtidig vurderer vi om medisinsk evakuering med norsk flykapasitet og behandling i Norge for et begrenset antall pasienter også kan bli aktuelt.