Skriftlig spørsmål fra Hege Bae Nyholt (R) til kunnskapsministeren

Spørsmål

Hege Bae Nyholt (R): Kan statsråden anslå det samlede samfunnsøkonomiske tapet av at foreldre må ta ulønnet permisjon for å vente på barnehageoppstart for barn født på “feil” tid av året?

Begrunnelse

I VG 15. juni leser vi om Astrid som er hjemme i ulønnet permisjon med Alfred fordi familien ikke får barnehageplass før utgangen av september. Hun anslår selv at dette utgjør et inntektstap etter skatt på over 200 000 for husstanden. I tillegg kommer tap av pensjonsopptjening og trygderettigheter, samt den belastningen mange familier påføres ved at den andre forelderen må jobbe mer for å dekke noe av tapet.
Saken om Astrid og Alfred er ikke den første saken av sitt slag, og sikkert ikke den siste. Kunnskapsdepartementet svarer hvert år i forbindelse med statsbudsjettet på spørsmål fra partiene om hva det koster å innføre flere barnehageopptak. Så langt jeg kan forstå, blir denne kostnaden, først og fremst i form av bemanning, alltid sett på som for stor til at det er politisk vilje til å gjøre noe med barnehageopptaket.
Imidlertid har jeg ikke sett at dette holdes opp imot det samfunnsøkonomiske tapet ved at forsørgere må ta ulønnet permisjon fordi de ikke får barnehageplass.

Svar

Kari Nessa Nordtun: Jeg har stor forståelse for at foreldre kan oppleve det som urimelig at barnets fødselsmåned skal være bestemmende for når retten til plass inntrer. Det bør være et langsiktig mål at det ikke skal få så stor betydning. Løpende barnehageopptak vil kreve om lag 28 000 nye barnehageplasser. Når bemanningssituasjonen i barnehagesektoren er allerede utfordrende, vil det være lite realistisk å gi foreldre forhåpninger om raske løsninger.
Alle barn har rett til barnehageplass, men retten inntrer ved ulik alder avhengig av når på året barnet er født. Barn som fyller ett år senest innen august, har rett til barnehageplass fra august samme år, mens barn født i september, oktober og november har rett til plass fra måneden barnet fyllerett år. Det er barn født i desember som må vente lengst på plass, i august året etter at de har fylt ett år.
Kommunen eller en privat barnehage har anledning til å tilby barn plass i barnehage før den lovfestede retten inntrer. Selv om kommunesektoren ikke er direkte kompensert for å ta opp barn uten rett til plass, vet vi at mange kommuner har valgt å prioritere fleksible opptaksløsninger og tilbyr løpende oppstart i barnehagen i løpet av vårhalvåret.
Det er riktig, som representanten viser til, at kostnadsanslagene som departementet utarbeider i forbindelse med budsjettarbeidet ikke hensyntar mulige samfunnsøkonomiske gevinster ved å utvide retten til barnehageplass. Departementets beregninger inkluderer kun økte kostnader for kommunene ved å opprette flere barnehageplasser i tillegg til reduserte kostnader for staten ved at færre foreldre vil benytte seg av kontantstøtte. Departementets beregninger tar heller ikke hensyn til effekten av økte skatteinntekter som følge av at foreldre kommer tidligere tilbake i arbeid, da slike effekter er svært usikre.
Kunnskapsdepartementet har ikke innenfor tidsfristen hatt mulighet til å utarbeide en samfunnsøkonomisk analyse, hvor gevinstene ved å utvide retten til plass tallfestes. Departementet har ikke oversikt over hvor mange foreldre som kommer senere tilbake i arbeid fordi de venter på barnehageplass. Det vil derfor være stor usikkerhet knyttet til en slik analyse. I tillegg til mulige gevinster ved at færre foreldre må ta ulønnet permisjon, bør også en samfunnsøkonomisk analyse inkludere en vurdering av mulige kostnader utover de som allerede inngår i departementets kostnadsanslag.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Hege Bae Nyholt (R) til kunnskapsministeren

Spørsmål

Begrunnelse

Svar