Skriftlig spørsmål fra Helge André Njåstad (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:2316 (2023-2024)
Innlevert: 16.06.2024
Sendt: 17.06.2024
Besvart: 20.06.2024 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Helge André Njåstad (FrP)

Spørsmål

Helge André Njåstad (FrP): Vil statsråden sørge for at vold i nære relasjoner blir klassifisert som det og ikke kroppskrenkelse slik at ofrene får den hjelp med bistandsadvokat som de har rett på?

Begrunnelse

Bystyrerepresentant i Trondheim Maria Alseth sitter i helse- og sosialutvalget og har gjennom denne rollen møtt mange som har vært utsatt for vold.
Hun forteller at flere siktelser etter anmeldelse har blitt endret fra vold i nær relasjon til kroppskrenkelse, noe som medfører at utsatte mister rett til fri bistandsadvokat. Dette gjør det enda vanskeligere å gå til anmeldelse når man ev. må stå alene i en ev. rettsprosess.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Det er en prioritert oppgave for regjeringen å sikre at utsatte for vold i nære relasjoner får ivaretatt sin rettsikkerhet og møtes med omsorg i hjelpeapparatet. Opptrappingsplanen mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner, som regjeringen la frem i desember 2023, inneholder en rekke tiltak som skal bidra til å nå denne målsettingen.
Vold i nære relasjoner kan rammes av flere straffebud i straffeloven. Både straffelovens § 282, mishandling i nære relasjoner, straffeloven §§ 271 og 272 om kroppskrenkelse og kroppsskade samt straffeloven § 263 om trusler, kan være aktuelle. Det er påtalemyndigheten som beslutter valg av straffebud, og for ordens skyld minner jeg om at ingen kan instruere påtalemyndigheten i enkeltsaker.
Riksadvokaten har i et eget rundskriv fra 8. desember 2023, om vold i nære relasjoner, gitt generelle føringer for hvilke vurderinger som skal legges til grunn for å sikre korrekt koding av en sak. I rundskrivet fremgå det blant annet at det løpende må foretas vurdering av om det aktuelle forholdet rammes av straffelovens § 282, og om ytterligere etterforskning er egnet til å avklare dette, eller om handlingen rammes som en enkeltstående overtredelse av andre straffebud om kroppskrenkelser, trusler eller annet. Når det gjelder rett til bistandsadvokat følger det av straffeprosessloven § 107 a at fornærmede har krav på bistandsadvokat i saker om overtredelse av blant annet straffelovens § 282. I en sak etter straffelovens § 271 vil fornærmede i utgangspunktet ikke ha krav på bistandsadvokat. Det foreligger imidlertid en hjemmel i straffeprosessloven § 107 a om at retten også kan oppnevne en bistandsadvokat i andre tilfeller «der sakens art og alvor, hensynet til de berørte eller andre særlige forhold tilsier at det er behov for advokat». Jeg vil også legge til at fornærmede har krav på advokat etter tredje ledd nå det er tale om besøksforbud eller kontaktforbud i eget hjem samt når besøksforbud på grunnlag av mulig overtredelse av straffelovens § 282 bringes inn for retten.
Avslutningsvis vil jeg også vise til fornærmedes klagerett til overordnet påtalemyndighet dersom forholdet kodes om fra straffelovens § 282 til for eksempel straffeloven § 271. I riksadvokatens rundskriv er det gitt klare føringer om underretning til fornærmede i slike tilfeller.