Skriftlig spørsmål fra Liv Kari Eskeland (H) til næringsministeren

Dokument nr. 15:2313 (2023-2024)
Innlevert: 16.06.2024
Sendt: 17.06.2024
Rette vedkommende: Klima- og miljøministeren
Besvart: 20.06.2024 av klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen

Liv Kari Eskeland (H)

Spørsmål

Liv Kari Eskeland (H): I tildelingsbrevet til Sjøfartsdirektoratet, ref. 23/7401-4, skriv NFD at direktoratet skal gjennomføre høyring og fastsetta reglar om begroing på skipsskrog innan utgangen av juni 2024. Høyringsfristen vart sett til 06.06.2024, tre veker før fristen. Den foreslåtte reguleringa er kontroversiell, og Sjøfartsdirektoratet har motteke mange høyringssvar frå tunge næringsaktørar som oppfattast å vera kritiske.
Er det mogleg å gjera seriøse og gode vurderingar på så kort tid sett i lys av dei protestar som er kome under høyringa?

Begrunnelse

I høyringa med saksnr. 2024/20963 foreslår Sjøfartsdirektoratet ei ny forskrift om begroing på skipsskrog. Reguleringa krev oppsamling ved skrogvask, og forskrifta gjeld både skip og flyttbare innretningar. Den norske maritime næringa, miljøorganisasjonar, tenesteleverandørar og fleire andre norske og internasjonale aktørar har reagert på den foreslåtte forskrifta, og ser innføring av ei særnorsk forskrift kan vera konkurransevridande utan at miljøet nødvendigvis vert betra. Eitt av ankepunkta er at forskrifta ikkje tillet skrogvask utan oppsamling. I høyringssvara kan ein lesa om ei næring som er bekymra for at vask med oppsamling på flyttbare innretningar (til dømes riggar), ikkje let seg gjennomføra i praksis fordi det ikkje er utvikla teknologi for slik vask. Det kjem også fram at forskrifta er svært uklar på fleire område, og kan koma til å føra med seg unødvendige kostnadar for næringa, som ikkje har reell verdi for miljøpåverknaden. Fleire høyringssvar stiller seg kritiske til at den foreslåtte forskrifta ikkje fell saman med IMO sine retningsliner, som vart godkjende av MEPC i fjor. Ikkje minst deler fleire av høyringssvara ei bekymring for at den nye forskrifta kan verte øydeleggande for miljøet, både med tanke på overføring av skadelege framande artar og med tanke på auka klimagassutslepp.
I Noreg har me selskap som utviklar skrogvask-teknologi utan oppsamling, tenesteleverandørar som utfører skrogvask utan oppsamling, og rederi som vaskar skroga sine utan oppsamling. Det er viktig å lytte til desse aktørane i ein prosess som dette, og å bygge seg opp kunnskap og erfaring før nasjonale krav vert iverksette.
Denne forskrifta skal etter planen tre i kraft 1. juli 2025. Det er ikkje noko i vegen for at Sjøfartsdirektoratet utvidar høyringsperioden og innleier ein faktisk dialog med næringa og andre aktørar som engasjerer seg i denne saka, for å opplyse saka best mogleg, og på bakgrunn av dette ta den beste avgjerda med tanke på miljøet og norske konkurransevilkår.

Andreas Bjelland Eriksen (A)

Svar

Andreas Bjelland Eriksen: Klima- og miljødepartementet ga Sjøfartsdirektoratet i tildelingsbrevet for 2024 i oppdrag å gjennomføre høring og fastsette regler om begroing på skipsskrog. Bakgrunnen for dette oppdraget er at spredning av fremmede marine arter er et stort havmiljøproblem. Dette problemet utgjør både en risiko for økosystemet i våre havområde, og en risiko for den økonomiske verdiskapningen fra de marine næringene, slik som fiskeri og akvakultur.
Internasjonalt er det enighet om å redusere risikoen for spredning av fremmede arter, og det er blant annet nedfelt som et mål under Naturavtalen (The Kunming-Montreal Global Biodiversity Framework). I FNs sjøfartsorganisasjon, IMO, er det etablert en konvensjon som skal hindre spredning av fremmede arter ved utslipp av ballastvann fra skip. Kravene om rensing av ballastvann er svært strenge. IMO har også etablert retningslinjer for hindring av spredning av arter ved begroing av skip som ble ferdig revidert i 2023. Retningslinjene ble fastsatt ved en resolusjon som oppfordrer alle medlemsland til å anvende disse retningslinjene.
Da begroing av skip er en betydelig årsak til spredning av fremmede arter, har regjeringen utarbeidet en politikk som er lagt frem for Stortinget i Meld. St. 21 (2023-2024) «Helhetlige forvaltningsplaner for de norske havområdene». I meldingen fremkommer det at regjeringen vil iverksette nye tiltak for å hindre spredning av fremmede organismer fra begroing på skip, inkludert krav basert på IMOs rammeverk. I tillegg vil regjeringen ta initiativ til at IMO etablerer juridisk bindende krav for å hindre introduksjon og spredning av fremmede arter fra begroing på skip.
Gjennom Norges aktive rolle i utarbeidelsen av disse retningslinjene, er mitt departement godt kjent med retningslinjenes innhold, slik som risikoen for spredning av arter samt at også kjemikalier og mikroplast kan frigis ved skrogvasking. Jeg er kjent med at det er norske leverandører av systemer for skrogvasking som har et godt system for oppsamling og rensing av oppsamlet materiale, og at det også er norske leverandører som ikke har et system for oppsamling.
Departementet har ikke mottatt anbefalingene fra Sjøfartsdirektoratet enda. Når direktoratet har foretatt en vurdering av innkomne høringskommentarer og oversendt sin anbefaling til departementet, vil det det gjøres en grundig vurdering av saken for å finne gode løsninger.