Sigrid Zurbuchen Heiberg (MDG): Politidirektoratet har i flere år mottatt kritikk over manglende behandling av innsynskrav i tråd med lovverket og utstrakt brudd på tidsfrister, blant annet fra Sivilombudet.
Hva har statsråden konkret gjort siden 2021 for å sikre at direktoratet følger offentleglova, hvorfor er det fortsatt en rekke brudd på loven i 2024 og hva vil ministeren nå gjøre for å sikre at politiet faktisk overholder offentleglova, dens tidsfrister og krav til innsyn?
Begrunnelse
Besvarelse av innsynskrav er en viktig oppgave som må behandles så raskt som mulig. Særlig for en viktig etat som politiet er det viktig å sikre innsynsrett i tråd med loven for å opprettholde tillit i befolkningen.
Sivilombudet(SO) har over lengre tid foretatt undersøkelser vedrørende saksbehandlingstiden i innsynssaker hos Politidirektoratet(POD) og konkluderte med at POD blant annet har latt være å behandle innsynskrav som ikke ble purret på etter å ha ligget ubehandlet i flere måneder. Ombudet har rettet sterk kritikk mot direktoratet og har slått fast at POD har etablert en ulovlig praksis i norsk forvaltning.
Justisdepartementet, SO og flere andre har bedt direktoratet rydde opp i feilene, holde tidsfrister og forebygge at flere lovbrudd skjer, uten at noe av betydning virker å ha skjedd. I disse dager foretar SO videre undersøkelser av PODs håndtering av klagesaker, der særlig saksbehandlingstid blir sett på.
Flere som har brukt loven for å kreve innsyn har også opplevd at direktoratet blander saksnumre i flere anledninger og at svar som først kommer er ufullstendige.
Morten Holmboe ved Politihøgskolen har tidligere uttalt til Dagbladet i forbindelse med en sak om et innsynskrav at “sein behandling av innsynskrav, særlig vedrørende opplysninger som kan sette forvaltningen i et dårlig lys, kan føre til mistanke om at myndighetene han noe å skjule”.
Det er uheldig om manglende handling for å rydde opp i dette fra regjeringens side og fra øverste ledelse i Politidirektoratet bidrar til å svekke tilliten til en av de etatene i Norge som er mest avhengig av tillit for å gjøre en god jobb overfor publikum. Så lenge det ikke er tungtveiende grunner til å ikke gi innsyn er POD på lik linje med andre offentlige etater forpliktet til å gi innsyn så lenge forespørslene er i tråd med lovverket.