Skriftlig spørsmål fra Kim Thoresen (SV) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:2310 (2023-2024)
Innlevert: 14.06.2024
Sendt: 17.06.2024
Besvart: 20.06.2024 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Kim Thoresen (SV)

Spørsmål

Kim Thoresen (SV): Hvilke grep har statsråden det siste året tatt for at utviklinga til den skeive befolkningen skal gå i en bedre retning når en ser på hatkriminalitet og trusler mot skeive, og kan statsråden peke på de viktigste konkrete punktene hun planlegger å iverksette for å bekjempe hat, trusler og vold mot skeive, og kan statsråden i tillegg redegjøre for hvor stor økning man har sett fra år til år i hatkriminalitet, hatytringer, hærverk, tyveri og vold rettet mot skeive i perioden 2020-2023?

Begrunnelse

Norges skeive befolkning føler daglig på kroppen at trusselbildet stadig blir mer ekstremt. Tallmateriale bekrefter både at ekstremismen ikke møtes tilstrekkelig til å slå den tilbake, hvor politiet tidligere i år rapporterte om at de mottar flere anmeldelser om hatkriminalitet mot skeive, og at den skeive befolkningens ve og vel går i feil retning, hvor ikke-heterofile ifølge SSB har lavere livskvalitet i samfunnet. Torsdag 13. juni oppsøkte PST 20 barn og unge, noen helt ned i 12-årsalderen, for å ha spredd homohat og trusler om vold og drap av skeive i SOME. Mange opplever at det nærmest har blitt mainstream å ytre negative/direkte hatefulle kommentarer mot Pride og Fri, både i SOME og tradisjonelle medier. Det ytres også en rekke bunnløse påstander om at en såkalt homolobby utøver seksualisering av barn i dekke av en «kjønnsideologi». Dette er påstander som knyttes til konspiratoriske miljøer. Resultat: vi ser at regnbueflagg klippes ned eller brennes, at LHBTIQ+-personer opplever trakassering og vold på åpen gate, og at unges opplevelse og syn på seksualitet og kjønn undertrykkes eller undertrykker andre, fordi konspirasjonsteorier får grobunn i offentligheten. Reaksjonen på at slikt sprer seg i by og bygd, er en lovnad om at saken følges nøye opp av politiet. Men i praksis blir svært mye henlagt. Antallet henleggelser av anmeldte saker av hatkriminalitet økte 43 prosent 2022-2023, hvor antall anmeldte saker av hatkriminalitet mot skeive har økt i samme tidsrom. Terrorangrepet under Oslo Pride 25. juni 2022 sendte sjokkbølger gjennom landet. Likevel opplever det skeive miljøet at svært få konkrete grep blir tatt, når en ser økt hatkriminalitet, grove hatytringer- og handlinger og stadig dårligere livskvalitet ramme denne delen av samfunnet vårt. I en interpellasjon fremsatt av Lan Marie Berg tirsdag 11. juni, svarer statsråd Mehl at det ikke mangler på ressurser i politiet til å gjøre disse oppgavene skikkelig. Likevel rapporterer Fri sitt prosjekt, Rosa Kompetanse Justis, om at det ikke er tilstrekkelig kunnskap om kjønns- og seksualitetsmangfold i politiet. Samtidig er det elementært å gjenopprette tilliten mellom politiet og skeive i befolkningen. I juli 2023, ble det klart av politiets egne undersøkelser at kun 30 % av skeive har tillit til politiet.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Hatkriminalitet rammer demokratiske verdier og undergraver folks trygghetsfølelse. Alle skal kunne leve fritt i Norge – uten å frykte hets eller vold for den man er.
Om noen føler de må begrense seg eller ikke tør delta i den offentlige debatten av frykt for å bli møtt med hat, utfordrer det fundamentet for demokratiet vårt. Hatkriminalitet mot skeive og andre grupper skal prioriteres i alle politidistrikter på linje med annen alvorlig, integritetskrenkende kriminalitet. Politiets innsats, kompetanse og oppmerksomhet mot hatkriminalitet er styrket de senere årene. Både forebygging, avdekking og straffeforfølgelse er viktig i innsatsen mot hatkriminalitet. I 2021 kom en ytterligere satsning på kompetanseheving gjennom etableringen av et nasjonalt kompetansemiljø innen hatkriminalitet. Kompetansemiljøet er organisatorisk lagt til Oslo politidistrikt, men er gitt en nasjonal funksjon. Kompetansemiljøet skal bidra til å heve politidistriktenes kompetanse innen fagområdet og kan veilede i konkrete saker. Kompetansen skal omfatte ulike deler av politiets arbeid; forebygging, etterretning, dialog og tillitsskapende arbeid, etterforskning og påtalebehandling.
Politidirektoratet la i juni 2022 frem Mangfold, dialog og tillit: Handlingsplan for politiets arbeid (2022-2025). Formålet med handlingsplanen er å styrke politiets arbeid med mangfold, dialog og tillit og legger særlig vekt på tiltak som retter seg mot ulike minoriteter.
I arbeidet med handlingsplanen er det hentet inn kunnskap, erfaringer og innspill fra innbyggere, organisasjoner og samarbeidsaktører. Fra innspillsmøtet med LHBTIQ+ organisasjoner ble det særlig spilt inn behov for tiltak knyttet til å styrke kompetanse om kjønns- og seksualitetsmangfold i politiet, samt å styrke kompetanse og kunnskap om hatkriminalitet. Det er innarbeidet relevante tiltak som følger opp disse innspillene i Handlingsplanen. To tiltak er særlig relevant for bekjempelse av hatkriminalitet: Heving av kompetanse og kunnskap om hatkriminalitet, og videreutvikling av statistikk og analyse av anmeldt hatkriminalitet. I Riksadvokatens mål- og prioriteringsskriv for straffesaksbehandlingen i 2024 presiseres det at hatkriminalitet fremdeles skal vies særskilt oppmerksomhet. Etterforskning av hatkriminalitet skal med det prioriteres. Politiet prioriterer hatkriminalitet høyt, og det etterforskes alle anmeldte saker. Det er derfor viktig at hatkriminalitet anmeldes, slik at vi kan følge opp de som er utsatt for hatkriminalitet og bidra til at hatkriminalitet i samfunnet kan motvirkes.
Arbeidet mot hatkriminalitet er ett fellesskapsansvar, som både samfunnet og politiet tar på alvor. Både bekjempelsen og forebyggingen av hatkriminalitet mot skeive krever innsats fra flere etater.
Det er derfor regjeringen har lagt frem Handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold (2023–2026) i februar 2023. Med handlingsplanen for kjønns- og seksualitetsmangfold og de 49 tiltakene i den, trapper regjeringen opp innsatsen for skeive, både nasjonalt og internasjonalt. Justis- og beredskapsdepartementet har relevante tiltak mot hatkriminalitet i planen: Tiltak 11. Styrke kompetansen om kjønns- og seksualitetsmangfold i politiet, Tiltak 13. Styrke politiets forebyggende arbeid innen hatkriminalitet gjennom opplæring og veiledning.
I 2023 har nasjonalt kompetansemiljø innen hatkriminalitet gjennomført nasjonal opplæring. Politidistriktene har blitt bedt om å sette sammen et team i hvert distrikt som i størst mulig grad favner alle sider ved politiets arbeid. Teamene har fått opplæring innen hatkriminalitet av kompetansemiljøet og skal selv sørge for videre kompetanseheving i eget distrikt (etter train the trainers-prinsippet).
Justis- og beredskapsdepartementet fortsetter å arbeide med de tiltakene som er satt opp for å øke livskvaliteten til skeive og å sikre skeives rettigheter i regjeringens handlingsplan.
Avslutningsvis vil jeg gi en kort redegjørelse for hatkrimrapport for 2023, som svar på representantens siste spørsmål om utviklingen i kriminaliteten. Nasjonalt kompetansemiljø innen hatkriminalitet i Oslo politidistrikt har laget rapport «Hatkriminalitet i Norge 2023». Den viser at det i Norge i 2023 ble anmeldt 1 090 lovbrudd hvor det var registrert et hatmotiv. Dette er en økning på drøyt 18 prosent fra året før. Oslo politidistrikt etterforsket omkring en tredjedel av anmeldelsene. Hudfarge, nasjonal eller etnisk opprinnelse viser seg å være det vanligste hatmotivet og utgjør 46 prosent av alle registrerte hatmotiv. I 23 prosent av sakene var seksuell orientering motiv for anmeldelsen og 11 prosent av sakene var kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk som hatmotiv i 2023.
Det har vært en økning i 2023 for anmeldelser av saker med hatmotiv seksuell orientering. Økningen er på 43,7 % fra året før, og det har vært en særskilt økning i vinningslovbrudd, skadeverk og voldslovbrudd. Hatefulle ytringer som lovbruddkategori har fremdeles en høy prosentandel av de totalt registrerte anmeldelsene.
I januar 2021 ble kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk lagt til som eget hatmotiv i politiets systemer. Det har skjedd en stor økning i antall anmeldte lovbrudd med hatmotiv kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk det siste året, fra totalt 69 anmeldelser til 152 anmeldelser. En tredjedel av anmeldelsene i 2023 er innenfor lovbruddskategorien skadeverk, deretter ser vi flest anmeldelser innenfor lovbruddskategoriene voldslovbrudd og hatefulle ytringer.
Det er bekymringsverdig at den anmeldte hatkriminaliteten øker. Samtidig er det grunn til å tro at det har vært store mørketall på området. Det er uklart om den markante økningen senere år skyldes at det ble begått flere straffbare handlinger, eller om det kan begrunnes i økt tilbøyelighet til å anmelde hatefulle ytringer.