Skriftlig spørsmål fra Kari Elisabeth Kaski (SV) til finansministeren

Dokument nr. 15:2271 (2023-2024)
Innlevert: 11.06.2024
Sendt: 11.06.2024
Besvart: 19.06.2024 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

Kari Elisabeth Kaski (SV)

Spørsmål

Kari Elisabeth Kaski (SV): Statens Pensjonsfond Utland har i flere år vært, og er fortsatt, investert i eiendomsselskapet Emaar i Dubai.
Hvordan har NBIM håndtert denne risikofylte investeringen, samt eventuelle tilsvarende, har det vært gjort ekstra grundige undersøkelser gitt de mange opplysningene som tilsier at investeringen er risikabel og hvordan vil avsløringene om at SPU kan ha tjent penger på kriminalitet bli fulgt opp i det videre arbeidet med ansvarlig forvaltning i Norges Bank?

Begrunnelse

E24 har nylig publisert saker som viser at organiserte kriminelle innenfor hvitvasking, narkotika og mafiavirksomhet har fått kjøpe eiendom gjennom det børsnoterte selskapet Emaar, den største eiendomsutvikleren i Dubai. SPU har vært og er investert i Emaar i perioden disse eiendomstransaksjonene har funnet sted, og all den tid fondet stadig er investert i Emaar er risikoen for at inntektene fra selskapet stammer fra kriminalitet fortsatt reell. Norges Bank oppgir selv til E24 at de har gjort løpende vurderinger av sosiale forhold og god forretningsskikk i selskapet, samt at NBIM har forventninger til selskapene om hvordan de jobber med antikorrupsjon og ansvarlig forretningspraksis, inkludert risiko for hvitvasking. NBIM har selv utarbeidet egne forventningsdokumenter om antikorrupsjon og skatt og åpenhet. I de etiske retningslinjene for SPU slås det fast at observasjon eller utelukkelse kan besluttes for selskaper der det er en uakseptabel risiko for at selskapet medvirker til eller selv er ansvarlig for grov korrupsjon eller annen grov økonomisk kriminalitet.
Til tross for at de forente arabiske emirater er rangert som verdens åttende største skatteparadis og at det har vært mange avsløringer om blant annet hvordan kriminelle penger skjules i eiendomsmarkedet i Dubai har SPU vært investert i Emaar i flere år. Dette har betydelig risiko knyttet til seg, og det er grunn til å stille spørsmål ved hvordan NBIMs kontroller av dette selskapet og eventuelle tilsvarende investeringer gjennomføres.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Målet med investeringene i Statens pensjonsfond utland (SPU) er å oppnå høyest mulig avkastning med en akseptabel risiko. Innenfor denne finansielle målsettingen skal fondet være en ansvarlig investor.
Finansdepartementet har det overordnede ansvaret for forvaltningen av SPU og fastsetter investeringsstrategien og rammer for forvaltningen. Viktige veivalg forankres i Stortinget gjennom behandlingen av de årlige meldingene om Statens pensjonsfond. Det er bred politisk enighet om rammeverket for fondet.
Norges Bank ivaretar den operative gjennomføringen av forvaltningen innenfor et mandat fra departementet. Banken tar beslutninger om enkeltinvesteringer og utøver fondets eierrettigheter uavhengig av departementet. Det følger av arbeidsdelingen at departementet ikke vurderer eller tar stilling til investeringer i enkeltselskaper. En klar rolledeling bidrar til å tydeliggjøre ansvar, og har bred støtte i Stortinget.
Forvaltningsmandatet fra Finansdepartementet til Norges Bank stiller krav om at hensyn til miljø, samfunn og selskapsstyring skal integreres i forvaltningen av SPU, og at Norges Bank skal fastsette prinsipper for ansvarlig forvaltningsvirksomhet i tråd med internasjonalt anerkjente standarder og prinsipper fra OECD og FN.
Norges Bank har klare forventninger til selskapene de investerer i om blant annet antikorrupsjon og ansvarlig forretningspraksis, inkludert risiko for hvitvasking, og at selskapene rapporterer om sine systemer og retningslinjer for å forebygge og forhindre dette. Banken forventer at selskapene har klare tiltak for å forhindre hvitvasking av penger. Norges Bank har nylig uttalt at banken har de siste årene sett på hvordan selskapet Emaar følger opp standarder og prosedyrer som gjør det mulig for bedrifter å identifisere sine kunder og overholde anti-hvitvasking. Ifølge banken er en sentral del av dette å kunne identifisere opphavet til finansielle midler, regulere andelen kontanter som kan benyttes ved kjøp av eiendom og hvilke banker de godtar at betalinger overføres fra. Videre har banken uttalt at hvis ny informasjon viser at dette ikke er tilstrekkelig fulgt opp, vil banken følge dette opp i selskapsdialogen. Banken har også uttalt at informasjonen er delt med Etikkrådet.
Etikkrådet overvåker fondets portefølje systematisk for grove normbrudd i strid med retningslinjene for observasjon og utelukkelse av selskaper fra SPU. I slike saker avgir Etikkrådet råd til Norges Banks hovedstyre, som tar beslutninger. Kriteriene i de etiske retningslinjene bygger på internasjonale konvensjoner og retningslinjer.
Det etiske rammeverket har vært gjenstand for flere gjennomganger, senest av Etikkutvalget som la frem sin utredning (NOU 2020: 7 Verdier og ansvar) i 2020. Utvalget viste i sin utredning til at det er bred internasjonal enighet om å bekjempe all slags økonomisk kriminalitet, som hvitvasking eller skatteunndragelse, ikke bare grov korrupsjon. Dette kommer ifølge utvalget tydeligst til uttrykk for hvitvasking, som er omfattet av flere internasjonale konvensjoner som for eksempel FNs konvensjon om organisert kriminalitet fra 2000 og FNs konvensjon om ulovlig narkotikahandel fra 1988. Utvalget viser videre til at det foregår utstrakt internasjonalt samarbeid for å hindre blant annet hvitvasking, for eksempel gjennom The Financial Action Task Force, der Norge har vært medlem siden 1991. Organisasjonen utvikler standarder og retningslinjer, evaluerer landene og påser at standardene følges. I Meld. St. 24 (2020-2021) viste Finansdepartementet til at korrupsjonskriteriet utvides til å omfatte også annen grov økonomisk kriminalitet, og presiserte at dette omfatter blant annet hvitvasking og skatteunndragelse, samt tilrettelegging for dette.