Skriftlig spørsmål fra Sylvi Listhaug (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2270 (2023-2024)
Innlevert: 11.06.2024
Sendt: 11.06.2024
Besvart: 18.06.2024 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

Sylvi Listhaug (FrP)

Spørsmål

Sylvi Listhaug (FrP): Hvor mange pasienter har etter en individuell vurdering fått innvilget legemidler fra helseforetakene som ikke er godkjent av Beslutningsforum siden januar 2020?

Begrunnelse

I helse- og sosialkomiteens behandling av endringer i spesialisthelsetjenesteloven og pasient- og brukerrettighetsloven (lovfesting av systemet for nye metoder mm.) i desember 2019, la en enstemmig komite til grunn at overordnede beslutninger om metoder ikke skal påvirke retten til individuelle vurderinger og rettigheter til nødvendig og forsvarlig medisinsk behandling. I behandlingen av saken sa komiteleder Geir Jørgen Bekkevold at det skal gis et tilbud til pasienten som systemet for nye metoder eventuelt har sagt nei til, dersom det kreves for å gi forsvarlig helsehjelp.
Spørsmålsstiller er kjent med at pasienter som har fått vurdert at behandlinger vil hatt stor nytte for dem fra fagfolk på offentlige sykehus, har fått avslag fra sykehuset å få behandlingen fordi legemiddelet ikke er godkjent av Beslutningsforum. I avslag henvises det til at etter regelverket for Nye Metoder, kan det ikke gjøres unntak etter en beslutning om at en metode ikke skal innføres. Et nei i Beslutningsforum medfører dermed at behandlingen ikke kan gis til enkeltpasienter.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: De tre prioriteringskriteriene som Stortinget samlet sluttet seg til i 2016 og 2022 er: nytte; alvorlighet; og ressursbruk, der disse skal vurderes samlet. Moderne behandling er ofte meget ressurskrevende, og det vil derfor oppstå situasjoner der behandlingens nytte ikke står i et rimelig forhold til ressursbruken – hensyntatt tilstandens alvorlighet.
Behandlingsmetoder som ikke er godkjent for innføring av Beslutningsforum for Nye metoder skal som regel ikke tas i bruk i spesialisthelsetjenesten. Det må skilles mellom metoder som ikke er tilgjengelig fordi de fremdeles er under vurdering, og metoder som har vært vurdert og besluttet ikke innført.
I Nye metoder eksisterer det unntaksordninger både på individ- og gruppenivå som kan vurderes benyttet i perioden en metode er under vurdering, og frem til beslutning om innføring i spesialisthelsetjenesten er fattet. I 2023 gjennomførte de regionale helseforetakene (på oppdrag fra regjeringen) en gjennomgang av unntaksordningene i Nye metoder. Rapporten fra de regionale helseforetakene viser at det i perioden 2020-2022 ble mottatt 413 søknader om unntaksordning for enkeltpasienter, og at 75 prosent ble innvilget. Rapporten peker imidlertid på at det er variasjon i antall søknader/innvilgelser på tvers av helseforetak, og det iverksettes tiltak som kan bidra til harmonisering av praksis i oppfølgingen av utredningen.
Metoder som har vært vurdert i Nye metoder og som ikke ansees å oppfylle prinsippene for prioritering, inngår ikke i spesialisthelsetjenestetilbudet og det er ikke etablert en ordning (med tilknyttet registrering) for bruk av disse metodene. Regjeringen nedsatte i 2023 en ekspertgruppe som har utredet bl.a. hvorvidt det bør opprettes en ordning for å gi tilgang til metoder til enkeltpasienter når metoden er besluttet ikke innført. Ekspertgruppen konkluderte med at en mulighet for individuell tilgang etter en nei-beslutning i Beslutningsforum vil kunne bidra til likebehandling i vurderingen av prioriteringskriteriene i eksepsjonelle tilfeller. Ekspertgruppen påpeker at dette ikke er et unntak fra prioriteringskriteriene, men en vurdering av prioriteringskriteriene tilpasset pasienter som skiller seg klart ut fra aktuelle pasientgruppe. Ekspertgruppen presiserer at en vurdering av individuell tilgang etter en nei-beslutning i Nye metoder er tenkt som en sikkerhetsventil og at den bør forbeholdes et lite antall tilfeller slik at den ikke svekker lojaliteten til Beslutningsforum eller systemets forhandlingsposisjon. Ekspertgruppen anbefaler også at det etableres nasjonale systemer for registrering og evaluering av ordninger for unntak og individuell tilgang. Regjeringen skal legge frem en ny stortingsmelding om prioritering i 2025 og ekspertgruppens anbefalinger vurderes i forbindelse med arbeidet med meldingen.