Skriftlig spørsmål fra Erlend Wiborg (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Spørsmål

Erlend Wiborg (FrP): Vil regjeringen tette «hullet» slik at domfelte personer med utvisningsvedtak ikke blir prøveløslatt, men må sone hele dommen, for så holdes internert frem til utransportering?

Begrunnelse

Nylig kunne vi lese i Bergens Tidene om en mann fra Vest-Afrika som oppholdt seg ulovlig i Norge i 16 år ble prøveløslatt fra fengsel etter å ha soner ⅔ av dommen. I saken kommer det også frem at personer uten lovlig opphold får permisjoner fra fengsel og kan gå fritt på gaten. Det at kriminelle utlendinger oppholder seg illegalt i Norge prøveløslattes medfører også økt ressursbruk hos Politiet med å spore opp disse personer etter prøveløslatelsen.

Svar

Emilie Mehl: Jeg viser innledningsvis til at det samme svaret er gitt til spørsmål nr. 2267 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Sveinung Stensland.
Jeg vil presisere at arbeidet med overføring av utenlandske statsborgere som er idømt ubetinget fengselsstraff i Norge til soning i hjemlandet har høy prioritet. En forutsetning for en slik overføring er at mottakerlandet godtar det. Videre har arbeidet med retur av utenlandske statsborgere uten lovlig opphold høy prioritet. Raskere returer er en målsetning for departementet. Rask retur er et viktig virkemiddel for å redusere antallet asylsøkere uten beskyttelsesbehov og vil virke forebyggende mot ulovlig opphold og andre former for kriminalitet.
Hvordan en beslutning om utvisning skal følges opp når den utviste personen er prøveløslatt, tilligger utlendingsmyndighetene og politiet å avgjøre.
Jeg viser i den sammenheng til en uttalelse fra daværende sivilombudsmann i 2009 (sak 2007 /1063). Kriminalomsorgen hadde i saken fattet vedtak om prøveløslatelse av en utenlandsk innsatt med vilkår om samtidig iverksetting av et tidligere fattet utvisningsvedtak. På bakgrunn av klage fra innsattes advokat tok ombudsmannen opp flere spørsmål på generelt grunnlag med Justis- og politidepartementet, herunder forholdet mellom straffegjennomføringslavens løslatelsesregler og Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 5, som regulerer når personer lovlig kan frihetsberøves. Sivilombudsmann uttalte blant annet:

«jeg slutter meg til departementets konklusjon om at frihetsberøvelse ut over 2/3 tid som bare er begrunnet i manglende effektuering av utvisningsvedtak står i et tvilsomt forhold til kravene om årsakssammenheng m.v. som følger av EMK artikkel 5 nr. 1 bokstav a. Det er helt klart behov for å trekke et tydeligere skille mellom frihetsberøvelse som følge av straffegjennomføring og som følge av manglende effektuering av utvisningsvedtak, og jeg har merket meg departementets erkjennelse av at regelverket må endres.»

Regelverket for prøveløslatelse av utenlandske innsatte som er utvist fra landet, ble endret etter denne uttalelsen. Kriminalomsorgen kan dermed ikke opprettholde en straffegjennomføring utover det som er hjemlet i straffegjennomføringsloven utelukkende fordi utlendingen er besluttet utvist. Frihetsberøvelse av en utlending begrunnet med manglende effektuering av et utvisningsvedtak må ha hjemmel i utlendingsloven etter at to tredjedeler av straffen er gjennomført.
Innenfor de rammer som følger av gjeldende regelverk, er det kriminalomsorgen som etter en konkret vurdering i den enkelte sak vurderer om vilkårene for prøveløslatelse er oppfylt. Det understrekes fra kriminalomsorgen at ingen skal gjennomføre straffen i et strengere sikkerhetsregime enn hva som er påkrevet, og at det må foretas individuelle vurderinger av den enkeltes situasjon. Så langt permisjoner og frigang fremstår som sikkerhetsmessig forsvarlig, er det kriminalomsorgens generelle vurdering at det ikke skal pålegges et strengere sikkerhetsregime enn hva som er nødvendig utelukkende fordi innsatte er besluttet utvist fra riket. Det er samtidig viktig å understreke at betydningen av innsattes utvisningsvedtak blir fortløpende vurdert fra kriminalomsorgens side.
Retningslinjene til straffegjennomføringsloven gir nærmere føringer for varsling til politiet i saker hvor det foreligger et utvisningsvedtak. For å sikre effektuering av utvisningsvedtak skal politiet så snart som mulig varsles om tidspunkt for løslatelse. Der det foreligger et endelig utvisningsvedtak, dvs. at klagefristen er utløpt eller saken er behandlet av klageinstansen, skal politiet kontaktes i god tid før løslatelse slik at uttransportering kan iverksettes på løslatelsestidspunktet. Kriminalomsorgsdirektoratet ser ikke behov for å endre retningslinjene, og vurderer det slik at rutinene for varsling til politiet fungerer godt.
I de tilfellene hvor uttransportering ikke finner sted samtidig med prøveløslatelsen, kan Kriminalomsorgen sette som vilkår for løslatelse at den innsatte skal ha møteplikt for kriminalomsorgen. Kriminalomsorgen skal også underrette politiet før løslatelse der et utvisningsvedtak ikke kan effektueres på løslatelsestidspunktet, slik at politiet har mulighet til å vurdere bruk av eventuelle tvangsmidler etter utlendingsloven.
Jeg forutsetter at dagens praksis utøves i henhold til gjeldende regelverk.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Erlend Wiborg (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Spørsmål

Begrunnelse

Svar