Skriftlig spørsmål fra Tone Wilhelmsen Trøen (H) til helse- og omsorgsministeren

Spørsmål

Tone Wilhelmsen Trøen (H): Kan jeg be statsråden redegjøre for om praksisen den tidligere avdelingsoverlegen ved SUS henviser til finner sted på sykehus i den offentlige helsetjenesten?

Begrunnelse

I Stavanger Aftenblad kunne vi søndag 9.juni 2024 lese om en avdelingsoverlege ved SUS som sier opp sin stilling etter 23 år for å utelukkende jobbe på et privat sykehus. Noe av bakgrunnen for bytte av jobb fra den offentlige til private helsetjenesten er som overlegen selv peker på i intervjuet at pasienter må vente lengre på behandling enn det som er fristbruddet. Jeg viser til følgende utdrag av intervjuet i Stavanger Aftenblad:
[utdrag]
Ledelsen ved sykehuset (SUS) sier de følger nasjonal praksis. Da tar ikke nasjonal praksis hensyn til når pasienten faktisk får den nødvendige helsehjelpen sykehuset er lovpålagt å gi. Nei, det holder å ta pasienten inn til en time på poliklinikken for å avklare hvilken behandling som trengs. Uten at ventetiden på selve behandlingen blir noe kortere. Det er bare på papiret det ser ut som at behandlingen er påbegynt.
[utdrag]

Svar

Jan Christian Vestre: Sykehusene våre skal sørge for at pasienter som vurderes til å ha rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, får tilbud om dette innen en forsvarlig frist som sykehusene setter for når helsehjelpen senest skal påbegynnes.
Helsehjelpen er påbegynt når sykehuset har igangsatt utredning eller behandling. Når helsehjelpen er påbegynt, skal pasienten tas av ventelisten.
Samtidig vil jeg understreke at tidspunktet for når pasienten skal tas av ventelisten først er tidspunktet når utredningen eller behandlingen reelt er påbegynt. Det medfører at dersom det gjennomføres en innledende samtale med pasienten som ikke omfatter aktiviteter som medfører at utredningen eller behandlingen reelt påbegynnes, så er ikke det tilstrekkelig til at pasienten skal tas av ventelisten og at sykehuset har overholdt fristen for når helsehjelpen senest skal påbegynnes.
Det er ikke er alle pasientforløp som ender med en behandling i form av en prosedyre eller operasjon. Utredning kan for eksempel vise at det ikke er noe galt med pasienten, at det kun er behov for justering av allerede påbegynt medikamentell behandling eller at pasienten bør henvises tilbake til primærhelsetjenesten for ny vurdering m.m. Nyhenviste pasienter utgjør kun én del av alle pasienter som ivaretas av spesialisthelsetjenesten ved en poliklinikk. Pasientene som allerede er inne i et forløp eller følges opp over tid med jevnlige kontroller, kommer i tillegg. Sykehusene må organisere tjenestetilbudet sitt slik at de ivaretar hensynet til prioritering av pasienter i alle deler av forløpet, ikke bare de nyhenviste.
Så vil jeg også være klar på at det er slik at de pasientrettighetene vi har opp mot pasientforløp i spesialisthelsetjenesten, i særlig grad er rettet inn mot oppstarten av helsehjelpen. Mange pasienter vil komme inn i et lengre forløp hvor de mottar videre helsehjelp i spesialisthelsetjenesten, enten fra samme eller en annen enhet – eller fra et annet sykehus. For mange pasienter omfatter derfor pasientrettighetene knyttet opp mot oppstart av helsehjelpen, kun den innledende delen av pasientforløpet i spesialisthelse-tjenesten. For disse pasientene er det viktige at det videre pasientforløpet oppfyller pasientens rett til forsvarlig og god behandling.
Jeg vil i tilknytning til dette understreke at når helsehjelpen er påbegynt skal pasienten også ha et forsvarlig pasientforløp videre. Det innebærer at det ikke er anledning til å ha en innledende utredning av en pasient før fristen for når helsehjelpen senest skal påbegynnes, for så å la pasienten vente uforsvarlig lenge på videre utredning eller behandling. Forsvarlighetskravet gjelder hele pasientforløpet, slik at selv om det ikke er lovregulerte frister for forløpet etter at helsehjelpen er påbegynt – så skal pasienten utredes videre og behandles innen forsvarlig tid.
Så stiller stortingsrepresentasjon spørsmål om praktiseringen av ventelisteregistering ved offentlige sykehus. Spørsmålet er derfor forlagt de regionale helseforetakene. De regionale helseforetakene oppgir at de håndterer dette i tråd med gjeldende regelverk. De regionale helseforetakene oppgir at det også følges nøye med på at det gis forsvarlig helsehjelp til pasienter som er tatt av ventelisten, men venter på videre utredning eller behandling. De oppgir samtidig at det kan være krevende å avgjøre når det er reelt riktig å ta en pasient av ventelisten. Selv om det i enkelte tilfeller vil kunne oppstå tvilsspørsmål knyttet til dette, legger jeg til grunn at det i de aller fleste tilfeller vil være klart om første konsultasjon medfører at utredning eller behandling reelt sett er påbegynt.
Departementet har forsøkt å være så klar som mulig på kravene til dette i lovforarbeidene til lovendringene i pasient- og brukerrettighetsloven som trådte i kraft 1. juni. Deretter har Helsedirektoratet i forbindelse med ikrafttredelsen av lovendringene, lagt inn tydelig oppdatert veiledning i fellesdelen i prioriteringsveilederne for spesialisthelsetjenesten. Videre har Folkehelseinstituttet publisert oppdatert veileder for registrering av data om ventetider og pasientrettigheter med betydning for rapporteringen til Norsk pasientregister. Jeg legger til grunn at helseforetakene sørger for opplæring og veiledning som fører til at vi får en mest mulig enhetlig og god praksis i sykehusene og helseregionene.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Tone Wilhelmsen Trøen (H) til helse- og omsorgsministeren

Spørsmål

Begrunnelse

Svar