Skriftlig spørsmål fra Sigrid Zurbuchen Heiberg (MDG) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:2257 (2023-2024)
Innlevert: 09.06.2024
Sendt: 10.06.2024
Besvart: 13.06.2024 av klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen

Sigrid Zurbuchen Heiberg (MDG)

Spørsmål

Sigrid Zurbuchen Heiberg (MDG): Vil statsråden starte prosessen med å etablere ein nasjonalpark i Nordmarka?

Begrunnelse

Østmarka nasjonalpark er landets første bynære nasjonalpark, noko MDG og mange andre har jobba for lenge. Nasjonalparken viser at vern og friluftsliv i eit svært mykje brukt naturområde kan styrkast og kombinerast på vellukka vis. Nordmarka nasjonalpark bør vere eit naturleg neste steg. Nordmarka har stort biologisk mangfald, inkludert mange artar som er trua av utrydding, og er eit enormt viktig friluftsområde. Gjennom tidene har det vore drive mykje rovdrift på naturen i Nordmarka, men dei siste åra har det skjedd store positive endringar.
Oslo og området rundt er svært artsrikt, Oslo kommune er truleg den kommunen som har det høgste biologiske mangfoldet i Norge. Samtidig er presset på det rike naturmangfoldet her stort, og skogbruk med industrielt preg har redusert artsmangfoldet kraftig. I følge Miljødirektoratets naturinndeks er tilstanden for skog på Østlandet svært dårlig, ein gjennomsnittsscore på berre 0,4, dvs. at 60 % av dei naturlege økologiske funksjonane er øydelagt. Behovet for tiltak er difor stort, særleg i artsrike område rundt store befolkningssentra.
Oslo kommune eig delar av Nordmarka, og i kommunens delar blir det no restaurert store område med skog. Gamle myrområde som for mange år sidan blei grøfta, har blitt fuktige våtmarksområde igjen. Kommunen har gjennomført ei drastisk omlegging til skånsam plukkhogst og fleiralderskogbruk, der mange av trea får stå igjen slik at dei kan bli gamle og gi varierte leveområde for eit rikt mangfald av plantar, sopp, insekt og dyr. Dette gir ein meir opplevingsrik og spennande natur, og det kjem besøk frå inn- og utland for å lære av Oslos grøne skogrevolusjon.
I dei privateigde delane av Nordmarka står det ikkje like bra til. Her blir det drive industrielt skogbruk med flatehogst på store areal. Ønske om utbygging av breie skogsbilvegar for å få fram maskiner og lastebilar pressar på, og politikarar og byråkratar har lett for å gi etter. Høgre-byrådet i Oslo vil bygge idrettsanlegg i randsona til marka.

Andreas Bjelland Eriksen (A)

Svar

Andreas Bjelland Eriksen: Nordmarka består for det meste av skog, og mye av denne er privateid. Skogvernarbeidet i Norge bygger på at vern av privateid skog i hovedsak skal være frivillig. Dette følger av Meld. St. 14 (2015-2016) og Stortingets behandling av denne. I tillegg følger det av regjeringspartienes politiske plattform 2021-2025 at «Skog som vernes på privateid skog skal være frivillig vern.» Skogen i Østmarka nasjonalpark var ikke privateid. Området ble vernet blant annet fordi de to skogeierne her, Oslo kommune og Nordre Follo kommune ønsket å verne skogområdene som nasjonalpark. Hittil er det tilbydd relativt få og små privateide skogområder for frivillig vern i Nordmarka. Det vil være veldig uheldig for tilliten til frivillig skogvern om staten skulle gå inn med vern av større privateide skogområder uten grunneiernes samtykke her. Dersom private grunneiere eller Oslo kommune ønsker å verne mer skog i Nordmarka, vil dette bli vurdert på normal måte.
Nasjonalparker vernes med hjemmel i naturmangfoldloven§ 35 første ledd. Vilkårene i bestemmelsen er nokså strenge når det gjelder hvilke kvaliteter et område må ha for å kunne kvalifisere som nasjonalpark:

«Som nasjonalpark kan vernes større naturområder som inneholder særegne eller representative økosystemer eller landskap og som er uten tyngre naturinngrep.»

Det er allerede vernet noe skog i Nordmarka, men da særlig som naturreservat og friluftslivsområde. Utover skogen som allerede er vernet her, skiller denne delen av Marka seg som helhet fra skogen i Østmarka på en slik måte at det kan være tvilsomt om vilkårene for vern av nasjonalpark i dag vil være oppfylt. Hvorvidt det er naturkvaliteter som oppfyller vilkårene for vern må vurderes grundig. Det er i debatten om vern av Nordmarka trukket frem at områdene her bør restaureres. Det kan gi høyere verneverdi. Vilkårene for vern av nasjonalpark må imidlertid være oppfylt på vernetidspunktet. I motsetning til ved vern av naturreservat, er det altså ikke hjemmel til å verne en nasjonalpark som ikke oppfyller de ordinære vilkårene for nasjonalpark og så restaurere i etterkant for å oppfylle vilkårene for vern.
Det er prisverdig at Oslo kommune som grunneier går foran med mer naturvennlig skogsdrift for å øke natur- og opplevelseskvalitetene i sin del av Nordmarka. Det kan få stor betydning for både naturmangfold, klimatilpasning og friluftsliv. Store deler av Nordmarka er imidlertid privateid og i aktivt skogbruk. Å restaurere store områder i Nordmarka for å oppnå kvaliteter som kvalifiserer for vern av nasjonalpark, vil kreve grunneiernes samtykke og pådra staten store kostnader til gjennomføring av tiltak. Prioritering av midler til dette vil påvirke fremdriften i arbeidet med vern av skog som i dag har høyere verneverdier.
Det meste av Nordmarka er omfattet av virkeområdet til markaloven. Markaloven har til formål «å fremme og tilrettelegge for friluftsliv, naturopplevelse og idrett. Loven skal sikre Markas grenser og bevare et rikt og variert landskap og natur- og kulturmiljø med kulturminner.» Et sentralt virkemiddel i loven er at det gjelder et relativt strengt forbud mot bygge- og anleggstiltak i Marka. Erfaringen så langt er at det blir iverksatt få bygge- og anleggstiltak i Marka.
Til slutt vil jeg minne om at skogvernet også er innrettet slik at det særlig prioriteres områder for vern som bidrar til å nå det nasjonale målet om representativ bevaring. Det betyr at vi skal verne litt av all natur i Norge, og vernet skal fordele seg både geografisk og ut fra naturtyper. Regjeringen har nylig vernet Østmarka nasjonalpark og Østmarka friluftslivsområde. Det samlede arealet med vern her utgjør etter dette hele 71 km2• Det betyr at det nå er noe mindre behov enn tidligere for å verne større sammenhengende skogområder i øvrige deler av Marka. Jeg utelukker likevel ikke at det fortsatt kan være aktuelt å verne deler av skogen i Nordmarka som enten friluftslivsområde eller naturreservat, forutsatt at områdene oppfyller lovens vilkår for vern og ellers er i samsvar med føringer og prioriteringer i skogvernet.