Skriftlig spørsmål fra Helge André Njåstad (FrP) til kommunal- og distriktsministeren

Dokument nr. 15:2256 (2023-2024)
Innlevert: 09.06.2024
Sendt: 10.06.2024
Besvart: 14.06.2024 av kommunal- og distriktsminister Erling Sande

Helge André Njåstad (FrP)

Spørsmål

Helge André Njåstad (FrP): Vil statsråden sørge for at denne saken blir løst slik at ikke en person river et bygg og når han skal bygge opp igjen erstatning griper staten inn og stopper kommunen?

Begrunnelse

Ronny Milde fra Bergen kommune har opplevd et byråkratisk mareritt da han starta reisen med å erstatte et stort gammel naust med fire mindre naust slik at flere i familien kunne ha naust i det etablerte naustmiljøet i Bergen.

I korte trekk er historien slik. Han søkte kommunen om å få omgjøre den nausttomten til fire. Det fikk han dispensasjon fra kommunen til i 2014 der det ble gitt dispensasjon til nøsteformål som det står i vedtaket. Båthuset som stod på tomten måtte rives stilte kommunen vilkår om.

Så gikk det noen år med jordskiftesak for å avklare grenser til nabo osv.

Når Milde da skulle søke om å få bygge naustene på den planerte plattingen der båthuset før stod begynte problemene.

Kommunen ved politikerne sa ja til søknaden og mente at det ikke utløste plankrav å fortette med flere naust der det står naust fra før og der det har stått et enda større båthus på planert område og der det ikke er friluftsinteresser.

Det må nevnes at området er satt av i kommunen sine planer til naust. I tillegg har kommunen vurdert det som at de ikke stiller plankrav ytterligere fra kommunedeldplan og kommuneplan.

Likevel klager Statensforvalteren i Vestland på vedtaket. Det blir oppnevnt sette Statsforvalter som også kommer til samme konklusjon.

Dermed står Milde igjen uten naust som han hadde. Han rev etter på trykk fra kommunen bygget som stod på tomten. Dette hadde han aldri gjort om han visste at staten skulle komme å klage på kommunen sitt vedtak.

Saken har nr 2023/12377 hos Statsforvalteren i Rogaland.

Milde er selvsagt oppgitt over situasjonen han er komt i og tok kontakt for å vise frem denne saken. Jeg drog på synfaring noe Statsforvalterene aldri gjorde. Hadde de gjort det hadde de sett at dette er et område som er planert / disponert til naustformål.

Departementet har ved noen tilfeller gått inn i slike saker og funne løsninger. Denne saken har en spesiell historie med at bygg er revet i dialog med kommunen for å bli erstatta. Det strider mot folks rettsoppfatning at forvaltningen skal opptre slik. Statsråden har mulighet å gripe inn i slike enkeltsaker og sikre at det kommunale skjønnet her vinner fremfor statlig overstyring.

Erling Sande (Sp)

Svar

Erling Sande: Vurderinga av dei konkrete sakane er det kommunane og statsforvaltarane som har ansvaret for. Saka i Bergen kommune gjeld ein konkret søknad om dispensasjon for å byggja naust og kai med båtfeste. Statsforvaltaren har vurdert at vilkåra for dispensasjon ikkje er oppfylt. Da er saka ikkje innanfor dei rammer kor kommunalt skjønn kan brukast. Kommunen kan, dersom det er ønskeleg, leggje til rette for tiltaka i ein reguleringsplan. Saka er ikkje handsama av departementet, og eg har difor ikkje grunnlag for å kunne uttale meg spesifikt om saka.
Vedtaket til statsforvaltaren er endeleg. Det er ikkje høve til å gjere ei ny klagesaksvurdering av saka, verken hos statsforvaltaren eller av departementet, så ein ny gjennomgang av saka vil avgrense seg til å sjå om vedtaket har feil som fører til at det er ugyldig, jf. forvaltningslova § 35. Statsforvaltaren har kompetanse til å gjere om sitt eige vedtak, og det er ofte formålstenleg at statsforvaltaren sjølv vurderer merknader om feil rettsbruk, feil saksbehandling eller feil i vurderinga av fakta. Dersom statsforvaltaren ikkje gjer om saka, og krav om omgjering kjem til departementet, så tek departementet stilling til kravet.