Begrunnelse

Abdullah Öcalan og tre andre innsatte ved Imrali fengsel har i flere år vært fullstendig avskåret fra verden utenfor. Öcalan har ikke fått se sine advokater siden 2019 og hans familiemedlemmer har kun fått besøke han fem ganger de siste ti årene, sist i 2020. Det er alvorlig usikkerhet rundt Öcalan og de andre tre innsattes helse, isolasjon og soningsforhold.

Da Öcalan ble bragt til Tyrkia den 15. februar 1999, eksisterte ikke straffen «livstidsdom med skjerpende omstendigheter» i tyrkisk lovgivning, men ble innført og tatt i bruk for ham. I 2014 vedtok Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) at livstidsdom med skjerpende omstendigheter, uten muligheter for prøveløslatelse, utgjorde et brudd på Den europeiske menneskerettskonvensjons artikkel 3 som forbyr tortur og «umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff». Liknende avgjørelser ble fattet i tre andre saker av domstolen.

Siden 2014 har ikke Tyrkia gjort noen endringer i sin lov eller foretatt konkrete forbedringer som følge av domstolens avgjørelse. Hva mer er, har tusenvis av fanger, både politiske og kriminelle, blitt idømt «livstidsdom med skjerpende omstendigheter» i Tyrkia i årene som har gått. Det tyrkiske justisdepartement opplyser ikke hvor mange som har fått denne straffen.

I lys av at Norge og Tyrkia er allierte gjennom NATO, ønsker spørsmålsstiller å vite hva regjeringen foretar seg for å sikre at Tyrkia ivaretar menneskerettighetene til sine fanger?