Skriftlig spørsmål fra Geir Jørgensen (R) til energiministeren

Dokument nr. 15:2249 (2023-2024)
Innlevert: 07.06.2024
Sendt: 10.06.2024
Besvart: 17.06.2024 av energiminister Terje Aasland

Geir Jørgensen (R)

Spørsmål

Geir Jørgensen (R): Hvilken vurdering har statsråden gjort av forslaget om et forbud mot standard variabel pris-avtaler, og hvorfor har ikke regjeringen innført det?

Begrunnelse

I Stortingets debatt om regjeringens tiltak for et mer forbrukervennlig strømmarked sa statsråden at:

"Det kan hende at vi må gjøre ytterligere innstramminger, det kommer vi i så fall tilbake til, for vi må sørge for at når kunder kjøper strøm, vet de hva de kjøper, og ikke blir lurt inn i dårlige avtaler."

Et av tiltakene som er mest diskutert er et forbud mot standard variabel pris-avtaler.
I utredningen regjeringen fikk fra Oslo Economics om hvordan strømmarkedet kan bli mer oversiktlig for folk kom det fram at et slikt forbud ville føre til at:
Færre kunder vil ha en lite transparent avtale som de mangler kunnskap om hva innebærer.
Redusert risiko for å få en dyr og uforutsigbar avtale.
Færre produkttyper øker oversiktligheten i markedet.
På lengre sikt kan håndheving bli enklere fordi et tydeligere regelverk og effektiv håndheving kan gi færre avvik og enklere avdekning.
De få motargumentene som er nevnt i rapporten er at det rammer strømselskapene, som får redusert lønnsomhet og må bruke tid på å få folk over på andre avtaler.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Et forbud mot standard variable prisavtaler har blitt vurdert i forbindelse med lov- og forskriftsarbeidet for å legge til rette for et mer forbrukervennlig strømmarked, jf. Prop. 83 L (2023-2024). Vurderingene er redegjort for i høringsnotatet (Høring – Tiltak for et mer forbrukervennlig strømmarked – forslag til endringer i energiloven og ulike forskrifter - regjeringen.no), og baserer seg på utredninger fra Oslo Economics og Advokatfirmaet Schjødt. Fagutredningene viser at et forbud mot enkelte avtaletyper i strømmarkedet både vil være lite effektivt, krevende å regulere innenfor gjeldende regelverk, herunder regelverk inntatt i EØS-avtalen, og kunne lede til utilsiktede negative konsekvenser for forbrukerne.
Regjeringen har tatt effektive grep mot variabelavtalene som ser ut til å ha hatt god effekt. Forskriftsendringene vi gjennomførte høsten 2022 i prisopplysningsforskriften og forskrift om kraftomsetning og nettjenester har bidratt til at variabelavtalene så å si ikke selges lenger.
Et forbud er svært inngripende i markedet, og jeg mener at endringene vi innførte i november 2022 sammen med lovendringene som trer i kraft 1. juli 2024, på en bedre måte vil bidra til å avhjelpe flere av utfordringene som et forbud er ment å løse. Fra 1. juli 2024 vil det blant annet stilles krav til at strømleverandørene opplyser om avtalen er en timesspotavtale. Det innføres også krav til at endringer strømleverandøren gjør til forbrukerens ugunst tidligst kan tre i kraft 30 dager etter varsel er mottatt, og dersom forbrukeren er uenig i endringene skal forbrukeren kunne komme seg ut av avtalen kostnadsfritt. De nye endringene gir forbrukerne ytterligere vern, og skal bidra til at forbrukeren lettere kan finne gode strømavtaler og komme seg vekk fra dårlige avtaler.
Vi har tro på at de lovendringene som nå er vedtatt vil virke etter hensikten. Jeg utelukker likevel ikke at det kan være aktuelt med enda strengere regulering i fremtiden, dersom det skulle vise seg å være nødvendig.