Skriftlig spørsmål fra Ingrid Fiskaa (SV) til utenriksministeren

Spørsmål

Ingrid Fiskaa (SV): Kvifor inkluderer ikkje regjeringa sin gjennomgang av Noregs forpliktingar etter Folkemordkonvensjonen artikkel 1 ei vurdering av norske våpen og våpenkomponentar som vert reeksportert til Israel via tredjeland?

Begrunnelse

4. juni kom regjeringa med den lenge etterspurde gjennomgangen av om Noreg oppfyller forpliktingane sine etter Folkemordkonvensjonen i lys av avgjerdene til Den internasjonale domstolen 26. januar og 28. mars i saka mot Israel. Regjeringa konkluderer der med at (i) det ikkje er sikkert at det ligg føre alvorleg risiko for folkemord, (ii) Noreg ikkje er underlagt streng aktsemdsnorm overfor Israel, og (iii) Noreg motverkar aktivitetar som støttar som støttar opp om det moglege folkemordet.
Regjeringa gjer inga vurdering av om eksporten av norske våpen og våpenkomponentar som endar opp i Israel via tredjeland strir med avgjerda frå Den internasjonale domstolen (ICJ). Gjennomgangen avgrensar seg vidare til Noreg sine forpliktingar etter Folkemordkonvensjonen og diskuterer ikkje forpliktingane våre etter Genevekonvensjonen, til trass for at regjeringa gjentekne gonger har påpeikt at Israel utøver krigsbrotsverk i Gaza.
Den internasjonale Røde Kors-komiteen, som i mandatet sitt skal informera om den internasjonale humanitærretten og sjå etter at statar respekterer denne, har peika på at statar må avstå frå å senda våpen og våpenkomponentar til ein annan stat dersom det er sannsynleg at varene blir reeksporterte til staten som bryt humanitærretten.
Noreg kan avgrensa Israels våpentilgang dersom me hindrar reeksporten av norske våpen og våpenkomponentar. At Noreg gjer alt me kan for å motverka aktivitetar som støttar opp om det moglege folkemordet er derfor ein dristig påstand.

Svar

Espen Barth Eide: Jeg er svært opptatt av at Norge etterlever sine internasjonale forpliktelser, herunder forpliktelsene etter folkemordkonvensjonen. Sør-Afrika anla 29. desember 2023 sak mot Israel ved Den internasjonale domstol (ICJ) for brudd på folkemordkonvensjonen. I lys av domstolens kjennelser har Utenriksdepartementet gjennomgått hvilke folkerettslige forpliktelser som følger av folkemordkonvensjonen og hva denne saken har å si for Norges samhandling med Israel. 
Gjennomgangen viser at den rettslige terskelen er høy for at en statsparts mangel på handling skal anses for å være i strid med plikten til å forhindre folkemord etter folkemordskonvensjonen. Som det fremgår i gjennomgangen vil hva som kreves av en tredjepart i hovedsak bero på to forhold: For det første hvor nært forhold tredjeparten har til gjerningspersonene og videre, tredjepartens evne til å påvirke gjerningspersonenes handlinger. Jo tettere konktakt og påvirkningsevne, desto strengere aktsomhetsvurdering må tredjeparten gjennomføre.
Norge yter hverken direkte bistand eller har en nær relasjon eller direkte politisk påvirkningskraft vis a vis Israel, noe som tilsier at det ikke foreligger en streng aktsomhetsnorm for Norge.
I gjennomgangen ble det vist til at tilbakeholdelse av våpenleveranser er tiltak som kan bidra til å forhindre et pågående eller mulig folkemord og at en strengere aktsomhetsnorm med tanke på slike leveranser kan for eksempel innebære en grundigere vurdering av våpentyper og garantier fra mottaker.
Som påpekt i gjennomgangen har Norge ingen eksport av forsvarsmateriell eller flerbruksvarer for militær sluttbruk til Israel. Norsk eksportkontroll er omfattende og streng. Det kan ikke utledes av ICJs praksis at Norge er forpliktet til ytterligere tiltak.
ICJ har til sammenligning vurdert spørsmålet om direkte våpeneksport i en kjennelse 30. april 2024, etter at Nicaragua hadde anlagt sak ved ICJ mot Tyskland for brudd på blant annet folkemordskonvensjonen på grunn av Tysklands direkte eksport av våpen og militært utstyr til Israel. Nicaragua anmodet blant annet domstolen om å beordre stans av Tysklands eksport av våpen og militært utstyr til Israel i den utstrekning de brukes i strid med folkemordkonvensjonen og internasjonal humanitærrett. ICJ kom i kjennelsen til at det ikke var nødvendig å pålegge Tyskland midlertidige tiltak. ICJs kjennelse gjelder kun midlertidige tiltak. Realitetsbehandlingen av saken har ennå ikke startet.
Regjeringen har i lang tid vært tydelig på at partene i konflikten må respektere folkeretten, inkludert Genève-konvensjonene.
Regjeringen fører også dialog med selskaper med statlig eierandel om aktsomhetsvurderinger knyttet til humanitærretten. Selskapene skal også unngå å bidra til, eller støtte opp under, brudd på disse reglene.    
Nærings- og fiskeridepartementet har, som eier, en slik dialog med både Nammo AS og Kongsberg Gruppen ASA. I dialogen forsikrer staten seg om at selskapene er kjent med eierens forventninger og faktisk gjør de aktsomhetsvurderingene som staten forventer av dem.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Ingrid Fiskaa (SV) til utenriksministeren

Spørsmål

Begrunnelse

Svar