Skriftlig spørsmål fra Ingrid Fiskaa (SV) til utenriksministeren

Spørsmål

Ingrid Fiskaa (SV): Regjeringa legg til grunn at det ikkje er klart at det er ein alvorleg risiko for folkemord i saka mot Israel i FN-domstolen.
Vil vurderingane av Noreg sine forpliktingar vera annleis dersom det er ein slik alvorleg risiko for folkemord?

Begrunnelse

4. juni kom regjeringa med den lenge etterspurde gjennomgangen av om Noreg oppfyller forpliktingane sine etter Folkemordkonvensjonen i lys av avgjerdene til Den internasjonale domstolen 26. januar og 28. mars i saka mot Israel. Regjeringa konkluderer der med at det ikkje er klart at det ligg føre ein alvorleg risiko for folkemord.
Utanriksdepartementets gjennomgang kjem samstundes som Spania støttar Sør-Afrika si sak mot Israel. Fleire framståande ekspertar har også den siste tida snudd - frå å meina at terskelen for folkemord ikkje er nådd, til å meina at det faktisk er eit folkemord som skjer. For eksempel kan me i Klassekampen 7. juni lesa om Aryeh Neier, primus motor for etableringa av Det Internasjonale krigsforbrytertribunalet for tidlegare Jugoslavia og overlevande etter Holocaust, som no er overbevist om at Israel utfører eit folkemord mot palestinarane.

Svar

Espen Barth Eide: Gjennomgangen representanten viser til knytter seg til Norges forpliktelser etter folkemordskonvensjonen i lys av Den internasjonale domstols (ICJ) kjennelse 26. januar 2024 i Sør-Afrikas sak mot Israel. Notatet fastslår at det er en høy terskel for at en stats mangel på handling er å anse som i strid med folkemordskonvensjonen og at handleplikten oppstår når staten har kunnskap om eller burde ha hatt kunnskap om at det foreligger en alvorlig risiko for folkemord. I ICJs kjennelse vurderer ikke domstolen hvorvidt det er begått folkemord, men den slår fast at det foreligger en «reell og overhengende risiko» for krenkelse av rettighetene etter konvensjonen. Det er ikke klart at begrepene «reell og overhengende» betyr det samme som «alvorlig risiko» i denne sammenhengen. Norge valgte likevel uten hensyn til denne kategoriseringen og av forsiktighetsgrunner, å gjennomgå sine eventuelle forpliktelser etter Folkemordskonvensjonen i lys av ICJs kjennelse.
Hva som ligger i forpliktelsen til å forhindre folkemord for en tredjepart som Norge, når det foreligger en alvorlig risiko for folkemord, kommer an på en vurdering av flere forhold. Dette er også redegjort for i notatet og som det fremgår avhenger dette blant annet av statens nærhet til gjerningspersonene og evne til å effektivt påvirke gjerningspersonenes handlinger. I notatet vurderes disse momentene sammen med hva Norge gjør relatert til de midlertidige tiltakene ICJ, gjennom kjennelsen, har pålagt Israel. Konklusjonen er at Norge uansett oppfyller sine forpliktelser gjennom påvirkningsarbeid i multilaterale fora og gjennom direkte kontakt med partene.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Ingrid Fiskaa (SV) til utenriksministeren

Spørsmål

Begrunnelse

Svar