Skriftlig spørsmål fra Bård Ludvig Thorheim (H) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:2239 (2023-2024)
Innlevert: 06.06.2024
Sendt: 07.06.2024
Besvart: 12.06.2024 av klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen

Bård Ludvig Thorheim (H)

Spørsmål

Bård Ludvig Thorheim (H): Ny statistikk fra FAKS viser økende behandlingstid for akvakultursøknader hos Statsforvalteren i Nordland, til tross for løfter om mer ressurser. Det er også store forskjeller i forvaltningspraksis mellom embetene, hvor Nordland skiller seg negativt ut.
Vil statsråden erkjenne statens negative forskjellsbehandling av Nordland for verdi- og jobbskaping, og gripe inn gjennom bl.a styringsdialog, instrukser, endret forvaltningspraksis, og benytte andre embeter for å gjenopprette en likebehandling fra staten?

Begrunnelse

Nordland er et av fylkene med størst sjømatproduksjon, men de siste par årene har det gått fra vekst til reduksjon.
Næringsaktørene i Nordland uttrykker stor frustrasjon over manglende forutsigbarhet i tidsbruk og forvaltningspraksis hos Statsforvalteren i Nordland (SFNO). Det stilles andre krav enn i nabofylkene, noe som øker kompleksiteten og dokumentasjonskravene. Mange aktører opplever å ikke få nødvendige tillatelser innen planlagt tidsramme.
Saksbehandlingstiden hos SFNO er betydelig lengre enn forskriftene tilsier. Ifølge Fylkeskommunenes Akvakultursamarbeid (FAKS) har SFNO hatt gjennomsnittlig saksbehandlingstid på 69,5 uker for kurante søknader i 2023, en overskridelse av fristen på 61,5 uker.
Selv en slik betydelig overskridelse reflekterer likevel ikke problemene fullt ut, siden saksbehandlingstiden fremdeles er økende for saker med større kompleksitet. Tendensen blir tydelig når man henter tall direkte fra FAKS-databasen og hoder de enkleste (og dermed raskeste) søknadene ute fra statistikken, eksempelvis søknader om samlokalisering som krever mindre miljøfaglige vurderinger. For søknadstypene «endring» (areal og biomasse) og «ny lokalitet» har gjennomsnittlig saksbehandlingstid i Nordland gått fra 24,2 uker i 2021 (0,5 uker over landsgjennomsnittet) til 69,5 uker i 2023 (28,4 uker over landsgjennomsnittet).
Forvaltningspraksisen varierer også stort mellom embetene. I Nordland stilles det for eksempel krav om kartlegging av sårbare arter ved både endringssøknader og nye lokaliteter, til tross for en presisering om at dette kun skal gjelde nye lokaliteter. Slike krav bidrar til økt saksbehandlingstid og kompleksitet. Nordland har også en lavere andel av nye lokaliteter over 3 200 tonn MTB sammenlignet med andre fylker, noe som fører til at aktørene må søke om utvidelse etter kort tid.
Undertegnede har tidligere tatt opp denne tematikken med kommunalministeren og fått svar fra klima- og miljøministeren. Regjeringens innsats for at jobb- og verdiskaping skal ha like vilkår i Nordland som i andre kystfylker står til stryk. Denne negative forskjellsbehandlingen bør snarest rettes opp i gjennom styringsdialog, instrukser, forbedret og forenklet saksbehandling, støtte fra andre embeter, og andre virkemidler som regjeringen har tilgjengelig.

Andreas Bjelland Eriksen (A)

Svar

Andreas Bjelland Eriksen: Sjømatnæringen er svært viktig for Norge, og har hatt en sterk vekst over flere år. Spesielt har det vært mye vekst og dermed mange flere søknader i Nordland. Statsforvalteren har en sentral rolle i arbeidet med å gi tillatelse etter forurensningsloven til drift av akvakultur og med å følge opp virksomhetene i forbindelse med endringssøknader og med tilsyn. Samtidig har Statsforvalteren, særlig i Nordland, ikke hatt ressurser og bemanning til å øke kapasiteten på saksbehandling for å møte den sterke økningen og antall forespørsler fra næringen. Det er derfor et stort etterslep i saksbehandlingen..
Kapasiteten på saksbehandling knyttet til saker om akvakultur er forsterket for å håndtere utfordringer med saksbehandlingstid. I takt med den sterke veksten og antall forespørsler fra næringen, har regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett foreslått å bevilge 2,5 millioner for å øke kapasiteten på saksbehandling hos Statsforvalter i Nordland. En styrkning av arbeidet med akvakultursøknader hos statsforvalteren ivaretar både sjømatnæringens behov, og sikrer at Statsforvalteren kan ivareta sin myndighetsrolle.
Den sterke utviklingen i akvakultur i Nordland, og behandling av søknader knyttet til dette, har videre ført til en tettere oppfølging og dialog mellom Miljødirektoratet og statsforvalteren i Nordland de siste årene.
En bærekraftig vekst innebærer at bransjens virksomhet må vurderes i en helhetlig sammenheng med andre samfunnsinteresser. Godt kunnskapsgrunnlag er avgjørende for gode beslutninger. En forutsetning for vurderingene er at myndighetene har tilstrekkelige opplysninger i søknadene som skal behandles. Det stilles krav til søknadene slik at disse bedre skal dekke informasjonen forvaltningen trenger for å vurdere søknadene etter sine regelverk. Den 2. februar i år ble det vedtatt et nytt regelverk for regulering av forurensning fra akvakultur. Et av målene med regelverket er å effektivisere saksbehandlingen samtidig som hensyn til miljøet ivaretas på en god måte. På denne måten vil saksbehandlingen forenkles og effektiviseres. Det nye regelverket innebærer også at tradisjonelle åpne akvakulturanlegg for fisk i sjø som hovedregel er tillatt etter forurensningsloven uten særskilt tillatelse, dersom lokaliteten er klarert for virksomheten i henhold til forskrifter fastsatt i medhold av akvakulturloven. For søknader om nye lokaliteter gjelder det nye regelverket fullt ut. For allerede eksisterende lokaliteter er den en overgangsordning som skal gi næringen tid til å omstille seg til nye driftskrav. Disse vil som hovedregel være tillatt uten særskilt tillatelse fra februar 2026, det vil si etter overgangsperioden.
Miljødirektoratet har laget veiledning for Statsforvalter, og veiledningen har vært tema på fagkonferanser med Statsforvalter i vår. Det arbeides løpende med å videreutvikle denne veiledningen. Utviklingen gjøres dels i samarbeid med Fiskeridirektoratet fordi søknadskrav og driftsregelverk er felles for myndighetene. Et viktig formål med veiledningen er å sikre en hensiktsmessig innføring av det nye regelverket der hovedregelen etter 2026 vil være at alle oppdrettsanlegg reguleres etter forskrift og ikke gjennom enkelttillatelser.