Bård Ludvig Thorheim (H): Ny statistikk fra FAKS viser økende behandlingstid for akvakultursøknader hos Statsforvalteren i Nordland, til tross for løfter om mer ressurser. Det er også store forskjeller i forvaltningspraksis mellom embetene, hvor Nordland skiller seg negativt ut.
Vil statsråden erkjenne statens negative forskjellsbehandling av Nordland for verdi- og jobbskaping, og gripe inn gjennom bl.a styringsdialog, instrukser, endret forvaltningspraksis, og benytte andre embeter for å gjenopprette en likebehandling fra staten?
Begrunnelse
Nordland er et av fylkene med størst sjømatproduksjon, men de siste par årene har det gått fra vekst til reduksjon.
Næringsaktørene i Nordland uttrykker stor frustrasjon over manglende forutsigbarhet i tidsbruk og forvaltningspraksis hos Statsforvalteren i Nordland (SFNO). Det stilles andre krav enn i nabofylkene, noe som øker kompleksiteten og dokumentasjonskravene. Mange aktører opplever å ikke få nødvendige tillatelser innen planlagt tidsramme.
Saksbehandlingstiden hos SFNO er betydelig lengre enn forskriftene tilsier. Ifølge Fylkeskommunenes Akvakultursamarbeid (FAKS) har SFNO hatt gjennomsnittlig saksbehandlingstid på 69,5 uker for kurante søknader i 2023, en overskridelse av fristen på 61,5 uker.
Selv en slik betydelig overskridelse reflekterer likevel ikke problemene fullt ut, siden saksbehandlingstiden fremdeles er økende for saker med større kompleksitet. Tendensen blir tydelig når man henter tall direkte fra FAKS-databasen og hoder de enkleste (og dermed raskeste) søknadene ute fra statistikken, eksempelvis søknader om samlokalisering som krever mindre miljøfaglige vurderinger. For søknadstypene «endring» (areal og biomasse) og «ny lokalitet» har gjennomsnittlig saksbehandlingstid i Nordland gått fra 24,2 uker i 2021 (0,5 uker over landsgjennomsnittet) til 69,5 uker i 2023 (28,4 uker over landsgjennomsnittet).
Forvaltningspraksisen varierer også stort mellom embetene. I Nordland stilles det for eksempel krav om kartlegging av sårbare arter ved både endringssøknader og nye lokaliteter, til tross for en presisering om at dette kun skal gjelde nye lokaliteter. Slike krav bidrar til økt saksbehandlingstid og kompleksitet. Nordland har også en lavere andel av nye lokaliteter over 3 200 tonn MTB sammenlignet med andre fylker, noe som fører til at aktørene må søke om utvidelse etter kort tid.
Undertegnede har tidligere tatt opp denne tematikken med kommunalministeren og fått svar fra klima- og miljøministeren. Regjeringens innsats for at jobb- og verdiskaping skal ha like vilkår i Nordland som i andre kystfylker står til stryk. Denne negative forskjellsbehandlingen bør snarest rettes opp i gjennom styringsdialog, instrukser, forbedret og forenklet saksbehandling, støtte fra andre embeter, og andre virkemidler som regjeringen har tilgjengelig.