Skriftlig spørsmål fra Mari Holm Lønseth (H) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:2230 (2023-2024)
Innlevert: 07.06.2024
Sendt: 07.06.2024
Besvart: 13.06.2024 av barne- og familieminister Kjersti Toppe

Mari Holm Lønseth (H)

Spørsmål

Mari Holm Lønseth (H): Vil statsråden vurdere behovet for å endre bestemmelsen, og eventuelt komme tilbake til Stortinget på egnet måte?

Begrunnelse

Undertegnede har blitt kjent med en problemstilling som har kommet opp i Barneverns- og helsenemnda. Saken gjelder hvorvidt det er anledning til å be en part fratre under en annen parts forklaring av hensyn til sakens opplysning. Barnevernloven åpner i dag for at en part kan fratre under et vitnes forklaring av hensyn til sakens opplysning, i henhold til tvisteloven § 24-7. Tvisteloven kap 24 gjelder tilsvarende for nemndas behandling av saker. Kap 23 gjelder imidlertid ikke tilsvarende, og det er i § 23-2 det fremkommer at en part kan forlate salen mens en annen part forklarer seg dersom det er nødvendig av hensyn til sakens opplysning.
Ettersom det er anledning til å be en part forlate salen under et vitnes forklaring, fremstår det som en inkurie at det samme ikke gjelder en annen parts forklaring. Det er viktig å understreke at hensynet til kontradiksjon også kan ivaretas på en annen måte, f.eks. ved å følge forklaring på videolink. At begge parter kan forklare seg åpent kan være avgjørende for sakens opplysning.
Denne problemstillingen kunne vært løst ved at det klargjøres at tvisteloven § 23-2 annet ledd gjelder for barnevernnemndas saker.

Kjersti Toppe (Sp)

Svar

Kjersti Toppe: Saka gjeld kva for føresegner i tvistelova som gjeld når Barneverns- og helsenemndene behandlar saker. Barneverns- og helsenemndene er domstolsliknande og ubundne statlege organ som tek avgjerd som første instans i utvalde saker etter barnevernslova, helse- og omsorgstenestelova og smittevernlova. Sakshandsaminga i nemnda skjer i ein partsprosess. Partane er på den eine sida kommunen som fremjar forslag til tiltak, og på den andre sida ein eller fleire private partar som forslaget gjeld. Det kan vere både barn og vaksne, typisk foreldra til barnet.
Det kjem fram av barnevernslova § 14-18 at reglane i tvistelova kapitel 24 om vitnebevis gjeld tilsvarande så langt dei passar. Det betyr at barnevernslova opnar for at nemnda kan avgjere at ein part eller andre personar skal forlata forhandlingsmøte når det er særleg grunn til å frykte at vitnet elles ikkje vil gi ei atterhaldslaus forklaring. Tvistelovas kapittel 23 om partars møte- og forklaringsplikt er likevel ikkje gitt tilsvarande bruk i saksbehandlinga i nemndene. Nemnda kan difor ikkje påleggje ein annan part å forlate møtelokalet under partsforklaring. Etter barnevernslova har ein part rett til å forklare seg, men inga plikt. Ei sak kan dessutan behandlast sjølv om privat part ikkje møter opp. Desse reglane skil seg frå reglane i tvistelova, og er tekne inn for å sikre at vedtaka kan treffast så raskt som mogleg.
Forarbeida til barnevernslova gir ikkje ei tydeleg forklaring på kvifor lova gir ulike rettar for vitner og partar, men eg ser at dagens reglar kan gje uheldige utslag. Sentraleininga for barneverns- og helsenemndene opplyser at problemstillinga er kjent for nemndene, og at dei erfarer at det kan vere behov både for barn som er part og for enkelte vaksne partar, at dei får forklara seg utan at andre partar er til stades.
Eg meiner det er god grunn til å sjå nærare på desse reglane, for å sikre at òg partar kan forklare seg trygt i møta for nemndene. Særleg er eg opptatt av at barn som er part skal få forklare seg trygt, så vi kan sikre deira reelle rett til å medverke og bli høyrt.