Skriftlig spørsmål fra Hadle Rasmus Bjuland (KrF) til kommunal- og distriktsministeren

Dokument nr. 15:2208 (2023-2024)
Innlevert: 05.06.2024
Sendt: 05.06.2024
Besvart: 13.06.2024 av kommunal- og distriktsminister Erling Sande

Hadle Rasmus Bjuland (KrF)

Spørsmål

Hadle Rasmus Bjuland (KrF): Det er viktig å at tapet av dyrket jord blir så lite som mulig. En mulig løsning for å hindre tap er at forbrukere av dyrket eller dyrkbar jord betaler inn penger til et nydyrkingsfond.
Kan kommuner kreve innbetaling fra utbyggere til et nydyrkingsfond ved nedbygging av dyrket jord?

Begrunnelse

I «Rapport 37-2018 Samfunnsøkonomisk vurdering av fond for nydyrking», utarbeidet av Samfunnsøkonomisk analyse AS konkluderes det med at et fond for nydyrking vil være et kostnadseffektivt virkemiddel for å redusere netto nedbygging av dyrkajord med noen forbehold.
Det viktigste tiltaket er likevel å bygge ned så lite dyrkamark som mulig, og det er viktig at et nydyrkningsfond og jordflytting ikke skal gi en legitimering av å bygge ned dyrka og dyrkbar jord. I noen tilfeller vil det likevel etter en vekting av samfunnsinteressene samla skje at dyrkajord blir omdisponert, og da vil et nydyrkningsfond stimulere til at det vil bli mer nydyrking en det ville blitt uten et slikt fond, og dermed kunne bidra til å redusere netto tap av dyrkajord.
Da dette ble vurdert i Melhus kommune kom Statsforvalteren med følgende svar:

"Vi kan ikke se at pbl. § 12-7 hjemler adgang til å fastsette bestemmelse om betalingsplikt til nydyrkingsfond. En slik bestemmelse vil derfor måtte anses ugyldig, jf. det faktum at § 12-7 er uttømmende."

Om dette er riktig forståelse, vil det være nyttig om statsråden kan redegjøre kort for hvilke justeringer av lovverket som vil være nødvendig.

Erling Sande (Sp)

Svar

Erling Sande: Kommunal- og distriktsdepartementet har ansvaret for plan- og bygningslova, og Landbruks- og matdepartementet har ansvaret for jordlova.
Regjeringa og eg meiner at jordvernet må styrkast, og regjeringa har allereie tatt viktige skritt for å oppnå dette. Jordvern er eit overordna omsyn i all arealplanlegging, jf. plan- og bygningslova § 3-1. Omdisponering av dyrka jord skjer i dag både ved arealplanlegging etter plan- og bygningslova og i enkeltsaker med dispensasjon etter jordlova og plan- og bygningslova. Jordlova § 9 fastset eit forbod mot omdisponering av dyrka og dyrkbar jord. Det kan søkast om dispensasjon fra dette forbodet. Ved dispensasjon, kan det stillast vilkår for dispensasjonen. Vilkåret må ha sakleg samanheng med søknaden om å omdisponere.
Nydyrking av jordbruksareal kan ikkje fullt ut erstatte areal som omdisponerast. I praksis vil nydyrking av areal sjelden gi areal med produksjonseigenskapar som tilsvarar god fulldyrka jord. Nydyrking fører også til klimautslipp, og kan redusere det biologiske mangfaldet. Dette er bakgrunnen for at det i jordlova § 11 er gitt heimel for forskrift som fastset søknadsplikt ved all nydyrking, og forbud mot nydyrking av myr. Det er med andre ord fleire omsyn som ein må sjå i samanheng ved nydyrking.
Ei generell ordning med å påleggje tiltakshavar å betale ei avgift i form av avsetting til eit nydyrkingsfond ved nedbygging av dyrka jord er ei form for kompensasjonsordning som treng heimel i lovverket. Ein slik heimel har vi ikkje i plan- og bygningslova og jordlova i dag. Dette er noko som må vere gjenstand for ei grundig utgreiing ettersom det berører fleire regelverk.