Skriftlig spørsmål fra Lan Marie Nguyen Berg (MDG) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2207 (2023-2024)
Innlevert: 04.06.2024
Sendt: 05.06.2024
Besvart: 12.06.2024 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

Lan Marie Nguyen Berg (MDG)

Spørsmål

Lan Marie Nguyen Berg (MDG): Rettsmedisinske miljøer har over lengre tid varslet om manglende ressurser til å gjennomføre obduksjoner. Det kan sette rettssikkerheten i fare og gjøre at drap ikke avdekkes. Nylig kom overdosetallene for 2023 som viste at antall overdosedødsfall var det høyeste på over 20 år. Mangelen på kapasitet til å gjennomføre obduksjoner kan medføre at det både er mørketall på antall overdosedødsfall og at overdoser som kan være drap ikke oppdages.
Hva gjør statsråden for å sikre at det gjennomføres nok obduksjoner og at drap oppdages?

Begrunnelse

Rettsmedisiner Peer Lilleng ved Gades institutt i Bergen uttalte i år i en sak som viste at det er store forskjeller på hvor ofte det utføres rettsmedisinske obduksjoner i de ulike politidistriktene:

“Det fører til flere uoppdagede drap, spesielt i distriktene. Når det er lange avstander, koster transporten mye mer. Det er ikke rart politiet vegrer seg når det må betales lokalt. Drap går nok under radaren.”

Ida Kathrine Gravensteen, lege ved avdelingen for rettsmedisinske fag ved OUS har tidligere beskrevet

“et miljø som er preget av ressursknapphet, underbemanning og manglende satsing gjennom en årrekke.”

NRK rapporterte i 2014 at antallet rettsmedisinske obduksjoner var ca. halvert siden 1989. I 2023 ble 14 % av narkotikautløste dødsfallene ikke obdusert. Dette er det høyeste siden Dødsårsaksregisteret begynte med shakes kodeverk i 1996. Til sammenligning ble 7 % ikke obdusert både i 22 og 21.
Mangel på obduksjoner fører til manglende rettssikkerhet for alle hvis man utsettes for noe kriminelt, men kan være særlig problematisk for mennesker i rusmiljøer der overdoser skjer oftere, og der vi vet at myndighetene allerede nedprioriterer kriminalitet og hvor mistenkelige dødsfall raskt avfeies som selvmord eller utilsiktede overdoser.
En annen konsekvens av færre obduksjoner kan være at overdosetall myndighetene går ut med ikke er korrekte, da det som i realiteten er overdosedødsfall ikke fanges opp og forklares med årsaker som alderdom eller hjertesvikt. Dette kan gjøre at overdosedødsfall ikke fanges opp. Videre kan det skape et skjevt inntrykk av de reelle tallene, og gjøre at vi får mindre kunnskap om hvem som tar overdoser, og hvor i landet disse skjer. I verste fall kan dette føre til manglende tiltak for å få ned antall overdoser.
I dag finansieres obduksjoner av politidistriktene, som gjør at evnen til å gjennomføre obduksjoner er avhengige av lokale forhold. En sentralisering av finansiering kunne skapt større likhet uavhengig av hvor i landet man bor.
Regjeringen har tidligere blitt spurt av media rundt problemstillingen - senest i februar av TV2. Den gangen ville ikke justisministeren kommentere og helsedepartementet sier de ikke kjente forholdene. Undertegnede håper at regjeringen har oppdatert seg siden da og kan gi et utfyllende svar nå.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Helsesektorens ansvar er å sørge for forsvarlig kompetanse og kapasitet innen retts-medisinske tjenester. Justissektorens ansvar er å følge opp føringene gitt i straffeprosess-loven om begjæring av rettsmedisinske obduksjoner. Jeg har derfor innhentet informasjon fra Justis- og beredskapsdepartementet.
Obduksjoner gir viktig kunnskap om dødsprosesser og dødsårsaker, inkludert skader og ulykker, og bidrar til en pålitelig dødsårsaksstatistikk. Det finnes ulike typer obduksjoner. Medisinsk obduksjon rekvireres av lege, og formålet er å påvise eller utelukke forandringer som er forårsaket av sykdom eller skade. Rettsmedisinsk obduksjon rekvireres av påtalemyndigheten, og er en sakkyndig likundersøkelse som foretas når det er grunn til mistanke om at noens død er voldt ved en straffbar handling – eller når dødsårsaken er uviss og særlige forhold krever slik undersøkelse.
Årsrapporten for 2023 fra Den Rettsmedisinske Kommisjon viser at antall rettsmedisinske erklæringer i rettspatologi (etter rettsmedisinske obduksjoner) økte fra 2286 i 2022 til 2421 i 2023. I 2019, før koronapandemien, ble det sendt inn 2169 erklæringer. I tillegg utføres årlig over tusen medisinske obduksjoner ved sykehusene.
Folkehelseinstituttet publiserte nylig rapporten «Narkotika i Norge». Som representanten skriver kommer det fram i rapporten at 14 prosent av de narkotikautløste dødsfallene ikke ble gjenstand for obduksjon i 2023, noe som er vesentlig høyere enn 7 prosent både i 2021 og 2022. Samtidig tas det i rapporten forbehold om at dødsårsaksstatistikken er publisert betydelig tidligere som følge av omlegging til elektronisk registrering, noe som igjen betyr at andelen ikke-obduserte er ventet å gå ytterligere ned i løpet av året.
Rettsmedisinske obduksjoner utføres på oppdrag fra politiet og finansieres av politi-distriktene. Det er viktig for rettssikkerheten at det er god kompetanse og tilstrekkelig kapasitet i de rettsmedisinske tjenestene. Dette følger vi opp.
Det fremgår av flere årsmeldinger fra Den Rettsmedisinske Kommisjon at det er variasjoner mellom politidistriktene når det gjelder antallet anmodninger om rettsmedisinske obduksjoner per hundre tusen innbyggere. Det er straffeprosessloven og påtaleinstruksen som regulerer påtalemyndighetens rekvirering av rettsmedisinsk obduksjon. Justis- og beredskaps-departementet har anmodet Riksadvokatembetet og Politidirektoratet om å undersøke om regelverket praktiseres på en måte som i tilstrekkelig grad ivaretar rettsikkerheten, herunder om årsaker til de store forskjellene mellom distriktene, og en vurdering av egnede tiltak dersom dette er nødvendig. Rettsmedisinske obduksjoner utføres seks steder i Norge: Universitetssykehuset Nord-Norge, Tromsø; Nordlandssykehuset, Bodø; St. Olavs hospital; Universitetet i Bergen; Stavanger universitetssykehus; og Oslo universitetssykehus. Hvordan tjenesten er organisert vil også ha betydning for kapasiteten. Av historiske årsaker gjennomføres rettsmedisinske obduksjoner ved Klinisk institutt 1 (tidligere Gades institutt) ved Universitetet i Bergen, mens resten av aktiviteten ivaretas av sykehusmiljøer. Helse- og omsorgsdepartementet er kjent med at det er dialog mellom Universitetet i Bergen og Helse Bergen om videre ivaretagelse av fagområdet rettsmedisin.
Jeg viser avslutningsvis til tidligere svar fra helse- og omsorgsministeren på spørsmål 1207 (dokument nr. 15:1207 (2023-2024)) og 1221 (dokument nr. 15:1221 (2023-2024)), samt fra justis- og beredskapsministeren på spørsmål 1223 (dokument nr. 15:1223 (2023-2024)).