Skriftlig spørsmål fra Kirsti Bergstø (SV) til næringsministeren

Dokument nr. 15:2191 (2023-2024)
Innlevert: 03.06.2024
Sendt: 03.06.2024
Besvart: 10.06.2024 av næringsminister Cecilie Myrseth

Kirsti Bergstø (SV)

Spørsmål

Kirsti Bergstø (SV): Hvorfor stemte staten ja til lønnsrapporten på Kongsberg Gruppens generalforsamling, når det bryter med lønnspolitikken som er forankret i Stortinget med bredt flertall?

Begrunnelse

På sin generalforsamling 7. mai beholdt Kongsberg Gruppen lederbonuser på opptil 50 prosent av grunnlønn. Det er dobbelt så høyt som bonus-taket i statens nye retningslinjer for lederlønn i statseide selskaper, som er forankret i Stortinget med et bredt flertall. Likevel stemte staten for lønnsrapporten, som i utgangspunktet er i strid med Stortingets vilje. I en protokolltilførsel skriver NFD at det forventer at styrets retningslinjer for lederlønn som legges frem for generalforsamlingen neste år, utarbeides i henhold til statens retningslinjer. Dette gjør det veldig uklart for Stortinget, Kongsberg Gruppen og næringslivet for øvrig å vite hva staten faktisk mener med en forventning. Det bes om en forklaring på hvilke terskler NFD har for å stemme nei til en lønnsrapport som bryter med politikken, og hvorfor ikke NFD gir tydelige frister på når de nye retningslinjene skal innføres. Det blir både uforutsigbart for investorer, og vanskelig for Stortinget å kontrollere at regjeringen følger Stortingets vilje.

Cecilie Myrseth (A)

Svar

Cecilie Myrseth: For denne regjeringen har det vært viktig å begrense størrelsene på bonus i selskapene med statlig eierandel. Et virkemiddel for å oppnå dette var å endre forventningen til maksimal oppnåelig bonus fra 50 til 25 pst. av fastlønn for selskapene i kategori 1. Når det gjelder ikrafttredelse av denne forventningen ble det ved utsendelse av reviderte retningslinjer til lederlønn fra Nærings- og fiskeridepartementet kommunisert at «forventet virkningstidspunkt for eventuell endring av selskapets gjeldende bonusordninger er så snart som mulig, og senest 1. januar 2024». Videre ble det vist til at «staten som eier ser at implementeringstidspunktene, ut ifra hensyn til behov for dialog med øvrige aksjonærer og/eller ansatte, kan være krevende for enkelte selskaper. Staten har gjerne dialog med styrene i de aktuelle selskapene om dette.»
På årets generalforsamling i Kongsberg Gruppen fremla styret i tråd med allmennaksjeloven en lønnsrapport med samlet oversikt over opptjent og utbetalt godtgjørelse til ledende personer i regnskapsåret 2023 for generalforsamlingens rådgivende avstemming. NFD vurderte den opptjente og utbetalte godtgjørelsen opp mot Kongsberg Gruppens gjeldende retningslinjer for lederlønn som ble godkjent på generalforsamlingen i 2021. På denne bakgrunn stemte staten v/NFD for den fremlagte lønnsrapporten i en rådgivende avstemming, jf. allmennaksjeloven § 6-16b. Staten som eier vil ta stilling til godtgjørelsen for 2024 når lønnsrapporten for 2024 fremlegges for generalforsamlingen i 2025.
Selskapenes bonusordninger fremgår av styrets retningslinjer for lederlønn. En endring i Kongsberg Gruppens maksimale oppnåelige bonus fordrer etter allmennaksjeloven at styret fremlegger nye retningslinjer for godkjennelse av Kongsberg Gruppens generalforsamling, som består av flere eiere enn staten. I årets lønnsrapport orienterte Kongsberg Gruppen alle sine aksjonærer om at de i tråd med allmennaksjeloven § 6-16a vil legge frem nye retningslinjer for generalforsamlingens godkjennelse i 2025.
NFD hadde derfor en stemmeforklaring på årets generalforsamling der vi kommuniserte at vi forventer at retningslinjene som fremlegges på neste års generalforsamling utarbeides i tråd med statens retningslinjer for lederlønn. Vi vil ha en dialog med styret i selskapet om dette i den kommende perioden før generalforsamlingen. Staten ved NFD vil på vanlig måte ta stilling til disse retningslinjene når de i tråd med allmennaksjeloven legges frem for generalforsamlingen for behandling neste år. En videreføring av selskapets gjeldende bonussystem i disse retningslinjene vil ikke være i tråd med statens gjeldende forventninger.