Skriftlig spørsmål fra Dagfinn Henrik Olsen (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:2186 (2023-2024)
Innlevert: 02.06.2024
Sendt: 03.06.2024
Besvart: 07.06.2024 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

Dagfinn Henrik Olsen (FrP)

Spørsmål

Dagfinn Henrik Olsen (FrP): Det vil være naturlig at det er etablert en arena hvor fylkeskommunene og Samferdselsdepartementet diskuteres.
Har det vært diskutert behov for økt kapasitet og fornying av materiell, og hva er statsrådens plan for å bedre situasjonen for næringslivet og folk flest som bor på øysamfunnene i Nordland?

Begrunnelse

Fra 1. juli 2022 ble det gratis å ta ferge på 17 strekninger i Nordland. Gratis ferger ble da innført av regjeringen for alle samband med under 100 000 årlige reisende. Fra og med i dag, 16. august 2023, er det gratis å ta ferge til Herøy og Dønna.
Dette var viktig for å redusere kostnadene for de som er avhengige av ferger, men det var også fordi en ønsket å bidra til vekst i næringslivet som blant annet reiselivet.
Reisen ble gratis, men uten at kapasiteten på ble økt. Det frustrerer de som er avhengig av ferja på daglig basis. – Vi må kjøre tidligere fra jobb for å håpe å bli med ferga. Over fjorden venter barn i barnehage og SFO. Når vi hjem i dag, spør et knippe pendlere, i Helgelands Blad 28.05.2024.
Videre kunne en lese at ordfører Elbjørg Larsen (Ap) og gruppeleder i Frp, Vegar Dalen, har møtt pendlerne og fått høre frustrasjonen fra dem. – Tallene er for første kvartal i år er det 1094 gjenstående PBE på Søvik-Flostad mot fjorårets 313. Dette er alarmerende og tegner grusomt for resten av året. Dersom dette er trenden, vil vi ha 4700 gjenstående biler i juli mot tilsvarende måned i fjor der det var 1352 PBE.
Dette er dessverre en situasjon som oppleves rundt om i hele Nordland deler av året, det er bra at næringslivet opplever vekst og at reiselivsnæringen opplever at flere vil besøke vårt fylke men det er ille for de som bruker fergen til f. eks pendling.
Det burde vært tatt høyde for en kapasitetsøkning når en bestemte at fergene skulle gjøres gratis og en ønsket vekst i øykommunenes reiseliv og annen næring.
Fylkeskommunen har ikke økonomi til å sette inn ekstra kapasitet, og det kan vel ikke heller sies å være deres ansvar når staten skal ta regningen for bilistene.
Det er kritisk at pendlere ikke blir hørt, at turister må stå så lenge i kø at de velger en annen vei, eller at et vogntog med fisk blir stående over en ferge kan medføre store tap for næringslivet i f.eks. Herøy. Det er spådd seks prosent vekst i havbruksnæringen framover – og det vil skape behov for kanskje ni ferger i bassenget for Herøy og Dønna.
Regner med at Samferdselsdepartementet og Nordland fylkeskommune har etablert en arena /møtepunkter hvor kapasitet og materiell fornyelse diskuteres, og at det derfor ikke bør være ny kunnskap om at det er behov økt kapasitet.

Jon-Ivar Nygård (A)

Svar

Jon-Ivar Nygård: En målsetting i Hurdalsplattformen er gratis ferje til øyer og andre samfunn uten veiforbindelse til fastlandet og å gjøre alle ferjesamband med under 100 000 passasjerer årlig gratis, samt å redusere billettprisene med 50 prosent sammenlignet med billettprisene 1. januar 2021. Det har vi nå lagt til rette for. Ordningen med gratis ferje ble først omtalt i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021-2022), og ordningen ble videre spesifisert i Prop. 115 S (2021–2022) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2022. I 2022 og 2023 er midlene gitt med en særskilt fordeling over rammetilskuddet til fylkeskommunene, basert på tapte inntekter i den enkelte fylkeskommune ved å innføre ordningen. Inntektstapet er altså utgangspunktet for kompensasjonen. Bevilgningen som blir gitt tar utgangspunkt i inntektstall fra 2019 som var det siste «normalåret» før koronapandemien. Ordningen for gratis ferjer ble utvidet i statsbudsjettet for 2023. I statsbudsjettet for 2024 satte regjeringen av midler til helårseffekten av ordningen.
Regjeringens satsing på ferje har for Samferdselsdepartementets del vært drøftet med fylkeskommunene gjennom konsultasjonsordningen med KS og det er administrativ kontakt mellom ferjeforvaltningen i fylkeskommunene og Statens vegvesen.
Kompensasjonen blir fordelt gjennom rammetilskuddet til fylkeskommunene, som er en del av fylkeskommunenes frie inntekter. Det er ikke lagt inn midler for å ta høyde for eventuell økt trafikk eller kapasitetsøkning i tilbudet. Det er fylkeskommunene som har ansvaret for fylkesveiferjene og ansvaret for finansieringen av ferjedriften. Den enkelte fylkeskommune kjenner sine samband best og må selv vurdere om det er særskilte trafikale forhold på sambandene som tilsier behov for å gjøre endringer i takstene eller andre tiltak. Dersom det på sikt blir behov for å øke tilskuddet til ordningen gjennom økte rammer til fylkeskommunene vil dette måtte skje gjennom de ordinære budsjettprosessene.