Skriftlig spørsmål fra Himanshu Gulati (FrP) til digitaliserings- og forvaltningsministeren

Spørsmål

Himanshu Gulati (FrP): Kan vedtak etter forvaltningsloven fattes av myndighetene uten at tilstrekkelige undersøkelser er jeg gjort i forkant av et vedtak og slik at informasjon for å eventuelt underbygge/forsvare et vedtak kan innhentes i etterkant av en eventuell klage på vedtaket, eller kan vedtak kun bygges på de opplysninger som et forvaltningsorgan innehar på tidspunktet som de fatter vedtaket?

Begrunnelse

Jeg lurer på om et forvaltningsorgan kan fatte vedtak uten at det er krav om at de på vedtakstidspunktet innehar tilstrekkelig informasjon for å forsvare/forklare vedtaket, og om det er slik at de kan foreta undersøkelser som underbygger vedtaket først etter noen evt. klager på et vedtak.

Svar

Emilie Mehl: Forvaltningens alminnelige utredningsplikt følger av forvaltningsloven § 17 første ledd første punktum, som slår fast at forvaltningsorganet i saker om enkeltvedtak skal «påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes». Bestemmelsen kan ikke tas fullt ut på ordet, idet utredningspliktens omfang må tilpasses omstendighetene i den enkelte sak, se f.eks. HR-2017-2376-A avsnitt 33 med videre henvisninger. Kravet til grundighet beror på en avveining av hensynet til å oppnå et forsvarlig resultat og hensynet til en hensiktsmessig ressursbruk. I vurderingen må det blant annet ses hen til sakens art og betydning, hvor mye saken haster, hvilke konsekvenser eventuelle feil vil få, hvor tvilsom saken er, samt kostnader og vanskeligheter ved å utrede saken. Mer detaljerte krav til utredningen kan følge av særlov, for eksempel krav om konsekvensutredninger for bestemte tiltak.
Jeg nevner at Forvaltningslovutvalget i NOU 2019:5 foreslår at dagens formulering om at saken skal være «så godt opplyst som mulig» endres til at saken skal være «forsvarlig utredet». Forslaget er ikke ment å endre omfanget av utredningsplikten, men utvalget viser til at den foreslåtte ordlyden bedre får fram at utredningen må være tilstrekkelig til å avgjøre saken på en forsvarlig måte.
Selv om forvaltningsorganet etter dette ikke bevisst kan unnlate å utrede en sak i tråd med kravene i forvaltningsloven § 17 og avvente en eventuell klage før saken utredes nærmere, vil jeg understreke at forvaltningen også har adgang til å innhente ny informasjon i forbindelse med en klagebehandling. Underinstansen skal etter forvaltningsloven § 33 andre ledd første punktum «foreta de undersøkelsen klagen gir grunn til», og deretter oppheve eller endre vedtaket, avvise klagen eller sende klagen videre til klageinstansen, jf. andre og fjerde ledd. Klageinstansen har selv ansvar for at saken blir tilstrekkelig opplyst, jf. § 33 femte ledd, og «kan […] prøve alle sider av saken og herunder ta hensyn til nye omstendigheter», jf. § 34 andre ledd første punktum.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Himanshu Gulati (FrP) til digitaliserings- og forvaltningsministeren

Spørsmål

Begrunnelse

Svar