Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til energiministeren

Dokument nr. 15:2177 (2023-2024)
Innlevert: 02.06.2024
Sendt: 03.06.2024
Besvart: 07.06.2024 av energiminister Terje Aasland

Marius Arion Nilsen (FrP)

Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): I media like før helgen kunne man lese: "Regjeringen varsler flere grep for å motvirke flom og skred. Blant annet kan den i sjeldne tilfeller åpne for vannkraft i vernede vassdrag, som tiltak mot flom."
Kan statsråden avklare hvor stort potensialet i både antall anlegg og antall MW og GWH anslås å være for kraftutbygging i vernede vassdrag for Norge som helhet, samt hvor stor andel av dette regjeringen vurderer som bra egnet for kraftutbygging?

Begrunnelse

Regjeringen stemte ned FrPs forslag om kraftutbygging i vernede vassdrag da FRP kom med forslag i fjor, men det kan se ut som man har har endret mening, noe som er positivt. FRP foreslo blant annet å gi energikommisjonen mandat til å gå gjennom vernede vassdrag og vurdere om det er potensial for utbygging av vannkraft.
Ny teknologi og muligheten for begrensede inngrep uten vesentlig forringelse av verneverdier gjør vannkraft i vernede vassdrag mer aktuelt enn tidligere.
Det antas at regjeringen har gjort noen form for kartlegging siden man har endret mening siden 2022. Det er av interesse å ta del i denne kunnskapen.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: I forbindelse med behandlingen av Meld. St. 25 (2015-2016) om energipolitikken mot 2030, jf. Innst. 401 S (2015-2016), sluttet Stortinget seg til at vassdragsvernet i hovedsak skal ligge fast og at kraftutbygging utover 1 MW kun kan vurderes i de tilfellene der flomdemping er formålet.
Stortinget har vernet 390 vassdrag gjennom fire verneplaner og to suppleringer fra 1973 til den avsluttende suppleringen i 2009. I tillegg ble Øystesevassdraget innlemmet som et enkeltvassdrag i 2018. Vassdragsvernet er også forankret i vannressursloven. Ifølge loven kan det ikke foretas kraftutbygging i strid med Stortingets vedtak. Forvaltningen kan ikke ta saker om utbygging til behandling uten at Stortinget har åpnet for det i hvert enkelt tilfelle.
Jeg har nylig lagt fram en stortingsmelding om flom og skred (Meld. St. 27 (2023-2024)) der flomdemping som følge av vannkraftregulering er et viktig tema. Regjeringen vil legge mer vekt på flomdemping i konsesjonsbehandling av ny vannkraft og være restriktiv med å innføre magasinrestriksjoner i vilkårsrevisjoner der dette svekker evnen til flomdemping. Når det gjelder vernede vassdrag vil regjeringen ta vare på de viktigste verneverdiene. Det kan likevel være aktuelt å vurdere utbygging i enkelte tilfeller der andre flomdempende tiltak ikke er tilstrekkelige, der det er vesentlig potensial for flomdemping og verneverdiene ikke vil bli nevneverdig påvirket.
I vernede vassdrag ligger store deler av det teoretiske kraftpotensialet i nasjonale laksevassdrag, nasjonalparker eller andre områder som er vernet etter naturmangfoldloven. Når en i tillegg skal ta hensyn til de viktige verneverdiene, er potensialet for kraftutbygging som òg gir særlige flomdempingseffekter, avgrenset. Det mest realistiske er trolig å overføre flomtopper til regulerte nabovassdrag. Potensialet vil være usikkert, og jeg ser det ikke som hensiktsmessig å gi noe anslag i MW eller i GWh.