Skriftlig spørsmål fra Olaug Vervik Bollestad (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Spørsmål

Olaug Vervik Bollestad (KrF): Nye tall viser at antallet selvmord økte drastisk i Norge i fjor. Flere hjelpetelefoner, som Kirkens SOS, etterlyste gjennom hele 2023 mer midler til å drifte tilbudet slik at flere fikk noen å snakke med i tide.
Vil statsråden nå sikre en mer forutsigbar drift, og sterkere støtte til hjelpetelefoner og andre tiltak som kan bidra til at flere kan få hjelp?

Svar

Jan Christian Vestre: Regjeringens mål er at færre skal oppleve livet så vondt at de ønsker å forlate det. Ferske tall fra dødsårsaksregisteret viser at det dessverre var en økning i antall selvmord i Norge i 2023. Det ble registrert 693 selvmord, 70 flere enn i 2022. Bak hvert eneste av disse selvmordene er det en person, en skjebne, en familie og et nettverk. Både antall selvmord og selvmordsraten er innenfor det man kan forvente av tilfeldig variasjon hvis man sammen-likner med årene 2010–2019. Vi kan heller ikke si noe sikkert om tidstrender fra et enkelt år, men det er viktig å følge utviklingen tett. Antallet er selvmord er uansett urovekkende høyt. Derfor er vi nødt til å fortsette arbeidet med å forebygge selvmord. Regjeringen følger opp Handlingsplan for forebygging av selvmord 2020–2025 – Ingen å miste, og vi vil vurdere nye tiltak ved behov.
Vi har også lagt fram en tiårig Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033) – der målet er at flere skal oppleve god psykisk helse og livskvalitet, og at hjelp skal være lett tilgjengelig når den trengs. I løpet av planperioden skal feltet styrkes med 3 milliarder kroner. Dette er en permanent styrking til ett nytt nivå. Planen inneholder konkrete tiltak for å bidra til at flere som trenger det får hjelp.
Det er god dokumentasjon for at behandling av psykiske lidelser, spesielt depresjon, og gode behandlingsforløp i helsetjenesten, har selvmordsforebyggende effekt. Gjennom opptrappingsplanen vil regjeringen styrke både lavterskeltilbud i kommunene og det psykiske helsetilbudet i spesialisthelsetjenesten. For å bidra til dette ble 150 mill. kroner av økningen i rammetilskuddet til kommunene begrunnet med psykisk helse og rus i 2024. I tillegg ble det øremerket 110 millioner kroner til døgntilbudet innen psykisk helsevern i spesialisthelse-tjenesten, med særlig vekt på barn og unge og de med alvorlige lidelser. Vi tar nå også grep for å få ned ventetidene i spesialisthelsetjenesten. Regjeringen har sammen med arbeidslivs-organisasjonene og de regionale helseforetakene lagt fram Ventetidsløftet. Sammen skal vi sørge for å snu trenden slik at ventetidene går ned, også innen det psykisk helsevern.
Kirkens SOS og andre hjelpetelefoner og chat-tjenester gjør en svært viktig jobb med å hjelpe mennesker som trenger noen å snakke med. Dette er et viktig supplement til det offentlige tjenestetilbudet, og vi vet at pågangen er stor. Regjeringen vil legge til rette for gode og forutsigbare rammer for disse tilbudene, og har derfor styrket bevilgningen til tilskuddsordningen rådgivnings-, støtte- og veiledningstjenester innen psykisk helse, rus og vold. I 2024 ble det bevilget 116,9 millioner kroner til ordningen. Som ledd i Handlingsplan for forebygging av selvmord, er det også satt i gang et arbeid for å utarbeide en felles opplæringsmodul for hjelpetelefoner innen psykisk helse. Helsedirektoratet jobber i tillegg med å utrede samordning av relevante hjelpetelefoner.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Olaug Vervik Bollestad (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Spørsmål

Svar