Skriftlig spørsmål fra Aleksander Stokkebø (H) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:2149 (2023-2024)
Innlevert: 29.05.2024
Sendt: 29.05.2024
Besvart: 06.06.2024 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Aleksander Stokkebø (H)

Spørsmål

Aleksander Stokkebø (H): Stortinget har bedt regjeringen sikre politiet tydelige hjemler for å aktivt kunne delta i felles kontroller gjennom A-krimsentrene.
Hvordan følges vedtaket opp, og når vil de nødvendige hjemlene være på plass?

Begrunnelse

Jeg viser til Dokument 8:198 S (2022-2023), Innst. 388 S (2022-2023). Det er nå ett år siden Stortinget vedtok en rekke grep for å styrke A-krimsentrene og få politiet mer på banen i det operative samarbeidet. Jeg er ikke tilfreds med svarene arbeidsministeren har gitt, om hvordan vedtakene følges opp.
For å sitere deler av innstillingen:

"Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at politiet har en avgjørende rolle i a-krimsentrene og fra begynnelsen har vært en naturlig del av sentrenes virksomhet. Flertallet er videre kjent med at Økokrim i 2021 la frem en juridisk vurdering som konkluderte med at politiloven § 7 ikke gir hjemmel for å delta i tverretatlig kontrollvirksomhet, og at den deltakelsen som hittil har funnet sted, kan ha vært ulovlig. Som en konsekvens har politiet trukket seg mer tilbake. Flertallet registrerer at det de fleste stedene innebærer at man avstår fra all kontrollvirksomhet i regi av sentrene. Den rettslige usikkerheten er påtagende.
Flertallet noterer seg at polititjenestefolk ved ordinære, nødvendige kontroller frykter situasjoner med straffeforfølgelse for brudd på politiloven. Flertallet viser til NRK-saken «Politifolk frykter de bryter loven på skurkejakt med Arbeidstilsynet» av 1. april 2023, hvor en avsnittsleder i Møre og Romsdal politidistrikt uttrykker:
«Vi savner en tydelig hjemmel for å delta på slike kontroller. Usikkerheten gjør at vi trekker oss tilbake og ikke blir med de andre ut.»
Flertallet understreker at hjemmelsutfordringen for politiet fortsatt er uavklart, og det er behov for å rydde opp. Dette får støtte i høringsinnspillene til komiteen, blant annet fra NHO og Fair Play Bygg. Flertallet har forståelse for at dette krever grundig utredning for å finne egnet form og innhold, men understreker at arbeidet må starte så snart som mulig."

Derfor vedtok Stortinget følgende:

"Stortinget ber regjeringen sikre at politiet har tydelige hjemler for deltakelse i kontrollgruppen og kunnskapsbyggingen ved a-krimsentrene, og om nødvendig komme tilbake til Stortinget med forslag til oppdaterte lovhjemler."

Jeg savner tydelighet fra regjeringen, på at man nå jobber for å sikre politiet de nødvendige hjemlene.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Å forebygge og bekjempe arbeidslivskriminalitet er en oppgave som har prioritet både i regjeringen og i alle involverte etater. Regjeringen er opptatt av at etatene som jobber sammen mot arbeidslivskriminalitet har et velfungerende samarbeid, noe som følges opp i flere prosesser. Blant annet har departementene gitt de berørte etatene i oppdrag å videreutvikle samarbeidet, blant annet med utgangspunkt i en evaluering som departementene tok initiativ til å gjennomføre i 2022. Stortingsmeldingen mot økonomisk kriminalitet, som er til behandling i Stortinget nå, har også fokus på både arbeidslivskriminalitet og samarbeid mellom politi og kontrolletater.
Kontroller ved A-krimsentrene er en del av dette større bildet. Som representanten omtaler har det en periode vært noen uklarheter om hjemmelsgrunnlaget for politiets deltakelse. Jeg har fått opplyst fra mine etater at det er gjennomført tiltak for å rydde slike uklarheter av veien, og min forståelse er at de nødvendige avklaringene er gitt og forstått, hva angår rammene for deltakelse på kontroller utenfor straffesak som politiloven gir adgang til. Mine etaters inntrykk er at politiet regelmessig deltar på kontroller innenfor de klarlagte rammene av politilovens § 7, men dette er dessverre ikke mulig å tallfeste grunnet manglende statistikkverktøy for å måle deltakelse i kontrollene.
Videre oppfølging av det omtalte stortingsvedtaket er til oppfølging i mitt departement og Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Regelverksprosesser tar som kjent alltid noe tid, og i dette tilfellet er det sentralt å vurdere både politiets rolle og ansvar i kontrollsamarbeidet, og hvorvidt hvilke eventuelle lovendringer som er nødvendige (hvilket også er betonet i vedtaket). En del av dette bildet er mulige nye virkemidler hvor etatene i fellesskap kan agere på lovbrudd på et tidligere tidspunkt enn i dag. Forslagene er rettet mot endring av arbeidsmiljøloven for å styrke Arbeidstilsynet og samspillet med politiet, der det etter politiets og påtalemyndighetens syn er påvist et særlig praktisk behov for slike nye og målrettede virkemidler. Forslaget er til vurdering og vil følges opp fremover, og det tas sikte på at regelverksendringene fremmes til Stortinget så raskt det lar seg gjøre.