Skriftlig spørsmål fra Sivert Bjørnstad (FrP) til fiskeri- og havministeren

Dokument nr. 15:2137 (2023-2024)
Innlevert: 28.05.2024
Sendt: 28.05.2024
Besvart: 04.06.2024 av fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss

Sivert Bjørnstad (FrP)

Spørsmål

Sivert Bjørnstad (FrP): Mener statsråden det representerer en sikkerhetsrisiko at norskflaggede skip i handelsflåten har kapteiner fra land som er vurdert å utgjøre en sikkerhetstrussel mot Norge, og hvilke vurderinger ligger til grunn for at regelverket og praktiseringen for dispensasjoner for utenlandske kapteiner i handelsflåten ikke er endret etter det russiske angrepet på Ukraina?

Begrunnelse

Alle som skal tjenestegjøre som kaptein på skip som er registrert i Norsk internasjonalt skipsregister, må ha gjennomført kurs på godkjent kurssenter i Norge eller i utlandet. Hvis søker skal være kaptein på norsk skip og er statsborger fra et land utenfor EØS, må det også søkes om dispensasjon fra nasjonalitetskravet. Det er bare Sjøfartsdirektoratet som kan utstede slik midlertidig dispensasjon.
Det vises til artikkel i Aftenposten den 28.05.24. Aftenpostens innhentede tall fra Sjøfartsdirektoratet viser at det i perioden 1. januar 2023 – 16. mai 2024, ble gitt dispensasjoner til 112 russiske kapteiner for å føre norskflaggede skip, det ble i samme periode gitt slik dispensasjon til 20 kinesiske kapteiner. Det fremgår videre av saken at regelverket og praktiseringen av dispensasjonsadgangen ikke har blitt endret etter det russiske angrepet på Ukraina i 2022.

Marianne Sivertsen Næss (A)

Svar

Marianne Sivertsen Næss: Den norske handelsflåten består av om lag 1600 skip i kommersiell skipsfart registrert i norsk ordinært skipsregister (NOR) og norsk internasjonalt skipsregister (NIS). NIS-registeret ble opprettet i 1987 med formål om å tilby konkurransedyktige betingelser for skip i internasjonal skipsfart under norsk flagg. Ved etableringen av registeret ble det samtidig innført en vid adgang til å dispensere fra kravet om norsk kaptein. Det er ingen tilsvarende adgang til å dispensere fra kravet om norsk kaptein på skip registrert i NOR. Ved inngåelse av EØS-avtalen i 1994 ble skipsførere i EØS-området likestilt med norske skipsførere.
Dispensasjoner fra kravet om norsk/EØS-kaptein på NIS-registrerte skip har ligget fast i lang tid og gis til utenlandske kapteiner som oppfyller de nødvendige kvalifikasjonskravene i regelverket. Hensikten med dispensasjonspraksisen er å ha kvalifiserte kapteiner på NIS-registrerte skip i internasjonal virksomhet. Det er rederiene som bestemmer hvordan skipene skal bemannes, herunder valg av kaptein.
Etterretnings- og sikkerhetstjenestene gjør fortløpende vurderinger av trussel- og risikosituasjonen i Norge og mot norske interesser. Departementet har på grunnlag av disse vurderingene så langt ikke funnet det nødvendig å endre dispensasjonspraksisen. I lys av den nye sikkerhetssituasjon vil jeg likevel se nærmere på dispensasjonspraksisen i et totalberedskapsperspektiv, og ved behov gjøre nødvendige endringer. Jeg vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte når det er relevant.
En strengere dispensasjonspraksis vil innskrenke rederienes muligheter med hensyn til bemanningen av skipene, og blant annet kunne bety at ansatte som i lang tid har vært i rederienes tjeneste, ikke vil kunne fortsette. Det kan også ha som konsekvens at rederier vil vurdere muligheten til å registrere skipene i et annet skipsregister, som ikke har tilsvarende begrensninger, noe som igjen vil kunne innebære en svekkelse av totalforsvaret.
Norsk skipsfartsberedskap har lange tradisjoner som en strategisk viktig beredskapsressurs for norske myndigheter og våre allierte, og utgjør en del av totalforsvaret. I en alvorlig krise eller krig kan det være behov for å skaffe til veie skip fra den norske handelsflåten for å understøtte konkrete behov fra norske myndigheter eller allierte. I slike situasjoner vil primært kommersielle avtaler bli benyttet, og myndighetene vil vurdere konkret, gitt situasjonen, hvilke skip som skal benyttes og hvem som skal utgjøre mannskapet om bord. Nærings- og fiskeridepartementet har i ytterste konsekvens hjemmel til å rekvirere skip dersom kommersielle avtaler ikke er mulig.
Regjeringen arbeider kontinuerlig for å tette sårbarheter som kan ha en betydning både for våre nasjonale sikkerhetsinteresser og for våre kritiske samfunnsfunksjoner. Vi må påse at vi besitter nødvendige virkemidler for å tette sårbarheter, men samtidig være bevisst på at det vil kunne variere hvilke tillatelser og ordninger som utgjør en reell sikkerhetsrisiko.