Skriftlig spørsmål fra Alfred Jens Bjørlo (V) til helse- og omsorgsministeren

Spørsmål

Alfred Jens Bjørlo (V): Pasientar som treng rehabilitering i spesialisthelsetenesta melder no i aukande grad om at dei får avslag.
Har det skjedd ei omlegging eller innskjerping i dagens praksis for kven som får rehabilitering i spesialisthelsetenesta, og er talet på pasientar som får avslag aukande?

Begrunnelse

I følgje Forskrift om habilitering, rehabilitering og koordinator (Kapittel 4: Habilitering og rehabilitering i spesialisthelsetjenesten), skal dei regionale helseføretaka sørge for at personar med mellom anna kroniske og komplekse sjukdommar får nødvendig habilitering og rehabilitering i spesialisthelsetenesta.
No melder stadig fleire pasientar og rehabiliteringsverksemder om aukande grad av avslag på rehabiliteringsopphald i spesialisthelsetenesta. Det er dei regionale vurderingseiningane i RHF-ane som behandlar tilvisingane frå fastlegane. Pasientane blir i staden viste til kommunale tilbod. Som Riksrevisjonens rapport som vart behandla i Stortinget nylig viser, er dei kommunale tilboda svært mangelfulle. I realiteten står dermed mange pasientar som får avslag på spesialisert rehabilitering utan eit rehabiliteringstilbod. Det går ut over mulegheitane deira til å meistre eit liv med sjukdom, halde oppe eller vinne tilbake funksjonar. Det vil i sin tur gjere det vanskelegare for dei å kome tilbake til arbeid eller til å stå i arbeid. Trongen for ytterlegare kommunale helse- og omsorgstenester aukar, og pårørande vil ofte oppleve ei auka belasting.

Svar

Jan Christian Vestre: For å besvare representanten Bjørlos spørsmål har Helse- og omsorgsdepartementet innhentet informasjon fra de fire regionale helseforetakene.
Fra 2023 til og med mai 2024 er det en ulik utvikling i søknader til de regionale vurderingsenhetene og i avslag på rehabilitering i de fire regionene:
Helse Nord RHF opplever en reduksjon i henvisninger og det er en reduksjon i avslag.
Helse Midt- Norge RHF opplever en økning i henvisninger og det er en reduksjon i avslag.
Helse Sør-Øst RHF opplever en reduksjon i henvisninger og det er en økning i avslag.
Helse Vest RHF opplever en reduksjon i henvisninger og det er en økning i avslag.
Helse Sør-Øst RHF sier at tallene må tolkes med forsiktighet, fordi det kan være variasjoner i tertialene som utjevner seg i sammenlikninger mellom hele kalenderår. Helse Sør-Øst RHF har i 2024 hatt kortere ventetid enn tidligere til plass i rehabiliteringsinstitusjonene.
Helse Vest RHF fremholder at utviklingen har bakgrunn i overordnede nasjonale føringer om at hovedtyngden av rehabiliteringstjenestene bør bli gitt i hjemkommunen, og at deres praksis for rettighetsvurdering bygger på veilederen for rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator, og prioriteringsveilederen for fysikalsk medisin og rehabilitering.
Nasjonal helse- og samhandlingsplan sier at det er et mål at habiliterings- og rehabiliteringstilbud i størst mulig grad skal gis i kommunen eller i samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
Det må være gode rehabiliteringstilbud både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten, og Nasjonal helse- og samhandlingsplan sier at helsefellesskapene blant annet bør vektlegge forebygging, mestring og rehabilitering i samarbeidet om å skape bedre pasientforløp.
I årene som kommer vil både habilitering og rehabilitering bli stadig viktigere, med en befolkning som blir eldre og lever lenger – samtidig som vi har et stort behov for arbeidskraft.
Som representanten Bjørlo tar opp i sin begrunnelse, kan rehabilitering gjøre at flere kan leve aktive og gode liv, samt bidra til at flere kan stå i arbeid. Nasjonal helse- og samhandlingsplan viser til behovet for bedre kunnskap om tilbudet som gis i kommunene og spesialisthelsetjenesten og hvilke rehabiliteringstiltak som har best virkning. Det er dokumentert at tidlig rehabilitering i sykehus etter for eksempel hjerneslag gir stor helsemessig gevinst og bør styrkes, og i kommunene er det nødvendig å videreutvikle frisklivssentralene og lærings- og mestringstilbudet.
Helsedirektoratet og Riksrevisjonen har pekt på behov for å utvikle datakvaliteten og for bedre styringsinformasjon. Helsedirektoratet utreder nå nye kvalitetsindikatorer innen rehabilitering og har utviklet verktøy for å følge utviklingen innen habilitering for blant annet å se om uønsket geografisk variasjon blir mindre.
Regjeringen har som mål å skape god helse og mestring i befolkningen. Stortingets behandling av Nasjonal helse- og samhandlingsplan viser bred politisk enighet om å utvikle rehabiliteringstjenester og habiliteringstiltak i spesialisthelsetjenesten og kommunene. Rehabilitering og habilitering er tjenester som bidrar til at mennesker med nedsatt funksjonsevne kan oppnå og beholde størst mulig selvstendighet, utnytte sine potensialer og oppnå inkludering og deltakelse innen alle samfunnsområder – herunder i arbeidslivet.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Alfred Jens Bjørlo (V) til helse- og omsorgsministeren

Spørsmål

Begrunnelse

Svar