Skriftlig spørsmål fra Rasmus Hansson (MDG) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:2130 (2023-2024)
Innlevert: 27.05.2024
Sendt: 27.05.2024
Besvart: 06.06.2024 av utenriksminister Espen Barth Eide

Rasmus Hansson (MDG)

Spørsmål

Rasmus Hansson (MDG): Flere land som har donert våpen og materiell til Ukraina har lagt ned forbehold om at våpnene ikke kunne brukes mot russisk territorium. I Kharkiv-regionen har det blitt rapportert om utfordringer for å ta ut russiske artilleriposisjoner i Russland på grunn av slike restriksjoner. Flere land har nå imidlertid åpnet for offensiv bruk av våpen for å ramme russisk militær- og energiinfrastruktur i Russland.
Hva er regjeringens holdning til ukrainsk bruk av norsk-donerte våpen og materiell mot legitime mål inne i Russland?

Begrunnelse

Gjeldende vestlig posisjon har lenge vært å ikke la Ukraina bruke vestlig-donerte våpen mot russisk territorium inn i Russland pga ønske om å ikke eskalere ytterligere og trekke andre land/ NATO mer direkte inn i krigen. Dette er i utgangspunktet en forståeålig og legitim posisjon, men det kan samtidig være behov for å revurdere denne posisjonen i tråd med krigens utvikling der Russland stadig trapper opp. I februar 2024 anerkjente likevel NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg for første gang Ukrainas legitimitet til angrep mot russisk territorium, og signaliserte med det en retningsendring i den vestlige holdningen til Ukrainas krigføring. Flere land har siden fulgt opp med å fjerne forbehold rundt bruk av donerte våpen til Ukraina. Blant disse er Storbritannia, Finland og Sverige.
Russland på sin side fører krigen for det første langt inn på ukrainsk territorium og angriper for det andre Ukraina med mange våpentyper fra baser langt inne i Russland, også mot sivile mål i Ukraina. Restriksjoner på bruk av donerte våpen som hindrer Ukraina i å bruke dem mot artilleri, utskytningsramper, baser og fly inne i Russland gjør Ukraina mye mer sårbar for disse angrepene, og legger en sterk ensidig begrensing på Ukrainas forsvarsevne som Russland ikke begrenses av.
Ukraina har, presumptivt med våpen og egenprodusert materiell som ikke er pålagt nevnte restriksjoner, allerede lenge angrepet mål i Russland for å svekke russernes angrepsevne. Nå presses ukrainske styrker i Ukraina bakover av russiske angrep med stor støtte fra våpen og baser i Russland. Å gi Ukraina evne til å nå disse målene med flere våpen kunne økt sjansen for at Ukraina kan stå i mot i en kritisk fase i krigen. Samtidig vil det gi større forutsigbarhet rundt føringer for bruk av fremtidige leveranser av norske våpen for det ukrainske forsvaret. Det er derfor viktig at regjeringen avklarer sin holdning så langt til slik bruk av norskdonerte våpen i Ukraina, og om regjeringen eventuelt har planer om å endre retningslinjer for donerte våpen i fremtiden.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Utgangspunktet er at Ukraina er utsatt for et væpnet angrep fra Russland, gjennom en brutal angrepskrig. Ukraina har rett til å forsvare seg i henhold til folkerettens alminnelige regler om maktbruk mellom stater, kodifisert blant annet gjennom FN-pakten. Ukraina kan dermed gjennomføre tiltak som er proporsjonale og nødvendige for å stanse Russlands folkerettsstridige angrep. Dette vil også gjelde på russisk territorium.
Retten til å utøve selvforsvar stopper ikke ved grensen til Russland.
Av sikkerhetshensyn uttaler vi oss ikke offentlig om eventuelle betingelser knyttet til norsk militær støtte til Ukraina.