Skriftlig spørsmål fra Himanshu Gulati (FrP) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:2129 (2023-2024)
Innlevert: 26.05.2024
Sendt: 27.05.2024
Besvart: 03.06.2024 av utenriksminister Espen Barth Eide

Himanshu Gulati (FrP)

Spørsmål

Himanshu Gulati (FrP): Mener utenriksministeren at ICC har fulgt prinsippet om komplementaritet i forbindelse med situasjonen i Israel og på Gazastripen, og er ministeren enig med USAs utenriksminister Anthony Blinken i at det er sterkt kritikkverdig av ICC å avlyse en planlagt tur for å få svar på sine bekymringer i en pågående sak og tidsmessig nærmest parallelt gå ut med arrestordre mot det samme demokratiske landets ledere?

Begrunnelse

Jeg viser til at "complementarity" er et svært viktig prinsipp i ICC (International Criminal Court) sin virksomhet, og er implementert hos ICC gjennom artikler 17 og 53 som omhandler kriteriene for at en spesifikk sak skal kunne tas opp av ICC. Komplementaritet handler om at ICC ikke skal erstatte nasjonale rettssystemer, at det er er nasjonene selv som gis primær myndighet og kompetanse til å undersøke eventuelle brudd på internasjonal lov. og at ICC kun kan utføre jurisdiksjon når nasjonale rettssystemer ikke evner, feiler i, eller demonstrerer at de ikke ønsker eller evner å genuint ("in good faith") å følge opp prosesser.
Jeg viser også til uttalelsene til presidenten og utenriksministeren hos vår viktigste alliert, nemlig USA. Utenriksminister Anthony Blinken har også stilt store spørsmål ved legitimiteten og troverdigheten til ICC. Han bekreftet nylig i en senatshøring at ICC i tolvte time avlyste et planlagt besøk til Israel for å undersøke saken og få svar på sine spørsmål. De skal ha informert israelske myndigheter om at de ikke kom etter at flyet de skulle være med på hadde tatt av, og kort tid etterpå annonserte ICC sin aktor arrestordrene i et videoklipp som skal ha blitt filmet før flyet de skulle være med på tok av. Flere har derfor også stilt spørsmål ved om ICC har handlet i såkalt "bad faith" og drevet med et narrespill i det som er blitt fremstilt som ønske om undersøkelse av fakta.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Jeg har notert meg at hovedanklager ved Den internasjonale straffedomstol (ICC) har bedt domstolen utstede arrestordre mot fem personer, inkludert Hamas-leder Yahya Sinwar, leder for Al-Qassam-brigadene, Mohammed Diab Ibrahim Al-Masri, leder for Hamas politiske byrå Ismail Haniyeh, Israels statsminister Benjamin Netanyahu og Israels forsvarsminister Yoav Gallant. Det er nå opp til domstolens forkammer å vurdere om anmodningen skal tas til følge.
ICC åpnet i 2021 etterforsking av mulige internasjonale forbrytelser begått i Gaza og på Vestbredden, inkludert Øst-Jerusalem, siden 13. juni 2014. Hovedanklager gjorde det tidlig klart at etterforskningen ville omfatte også mulige forbrytelser begått etter 7. oktober 2023. Fra norsk side har vi gjentatte ganger oppfordret til at hovedanklager skal få tilgang for å kunne utføre etterforskningen i samsvar med sitt mandat.
For Norge er det viktig å støtte opp under arbeidet ICC gjør for å sikre ansvarliggjøring for alvorlige internasjonale forbrytelser begått i alle deler av verden. Norge støtter ICCs arbeid, blant annet gjennom sekondering av etterforskere fra Kripos. Videre, er det svært viktig at vi ivaretar de grunnleggende prinsippene ICC bygger på, slik som domstolens og påtalemyndighetens uavhengighet. I tråd med fast og langsiktig norsk politikk, arbeider regjeringen for en sterk, effektiv og uavhengig domstol.
Domstolens kompetanse bygger på det såkalte komplementaritetsprinsippet. Dette innebærer at statene selv skal ha hovedansvaret for å strafforfølge forbrytelser. Det er først ved manglende vilje eller evne til slik nasjonal strafforfølgning at domstolen skal kunne behandle saken. Dersom det foregår en reell pågående etterforskning på nasjonalt nivå av de samme personene for tilsvarende forbrytelser, vil domstolen normalt måtte vike. Fra norsk side har vi tillit til at ICCs hovedanklager og domstolens forkammer fortløpende foretar grundige vurderinger av om vilkårene i Roma-vedtektene er oppfylt til enhver tid. Det er videre opp til hovedanklager å vurdere om og når han vil ta ulike straffeprosessuelle skritt i tråd med Roma-vedtektene, og når han vil annonsere dette.