Skriftlig spørsmål fra Tobias Drevland Lund (R) til finansministeren

Dokument nr. 15:2122 (2023-2024)
Innlevert: 24.05.2024
Sendt: 27.05.2024
Besvart: 06.06.2024 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

Tobias Drevland Lund (R)

Spørsmål

Tobias Drevland Lund (R): I regjeringsplattformen står det at regjeringen vil: «Kraftig redusere statlige virksomheters kjøp av tjenester fra kommunikasjonsbransjen. Utover informasjons- og holdningskampanjer skal slike tjenester som hovedregel ikke benyttes.»
Hva tenker statsråden om at hans eget departement økte utgiftene til PR-byråer, kommunikasjon og konsulenter med 27 prosent i fjor, hva er årsakene til dette, og hvilke tiltak planlegger statsråden å sette inn i sitt eget departement for å oppfylle denne delen av regjeringsplattformen?

Begrunnelse

Av Aftenposten 22. mai fremgår det at finansdepartementet økte sine utgifter til PR og konsulenter kraftig i 2023. Ifølge avisen var økningen på 12 millioner kroner, som tilsvarer en økning på hele 27 prosent på bare ett år. De fleste andre departementer, foruten Forsvarsdepartementet, hadde derimot en reduksjon.
Finansministeren redegjør i Aftenpostens artikkel kortfattet for årsakene til økningen, men sier ingenting om hvilke tiltak han setter inn for å snu utviklingen og slik oppfylle sin egen regjeringsplattform.
Rødt deler regjeringens ønske om å redusere pengebruken på dette feltet. Ikke bare i departementene, men i hele offentlig sektor. For å få til det, er det nødvendig at regjeringen og spesielt finansministeren nettopp går foran med et godt eksempel.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Regjeringen er opptatt av at statens konsulentkjøp til PR- og kommunikasjonstjenester skal reduseres. I Hurdalsplattformen fremgår det at regjeringen vil «kutte i konsulentbruk i staten ved å utvikle egen kompetanse» og «kraftig redusere statlige virksomheters kjøp av tjenester fra kommunikasjonsbransjen». Regjeringen har siden 2022 gitt føringer i tildelingsbrevene til alle statlige virksomheter om at de skal arbeide for å redusere konsulentbruken på områder der det ligger til rette for å bruke interne ressurser og kompetanse. Utover informasjons- og holdningskampanjer skal tjenester fra kommunikasjonsbransjen som hovedregel ikke benyttes. Disse føringene er videreført i 2024. Tall fra Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet viser at justert for prisstigningen falt utgiftene til konsulentkjøp fra 2022 til 2023 med 4,6 pst. Nominelt har veksten i utgifter til konsulenter samlet sett flatet ut på i overkant av 13 milliarder kroner i 2023.
Aftenposten tar utgangspunkt i samlede utgifter på artskonto 672 «Konsulenttjenester til organisasjonsutvikling, kommunikasjonsrådgivning mv.» For staten som helhet er utgiftene på dette området redusert med 180 mill. kroner til 602 mill. kroner fra 2021 til 2023. Hvis man tar hensyn til prisstigningen, er den reelle økningen enda større. På mitt område er utgiftene til slike tjenester redusert med 15 mill. kroner siden jeg ble finansminister. I 2021 ble det brukt 69 mill. kroner på tilsvarende utgifter, mot 54 mill. kroner i 2023 (i nominelle tall, statsregnskapet.no). Nivåene kan riktig nok variere mellom år, men vi er på rett vei. Økningen i 2023 skyldes i hovedsak at Skatteetaten og Tolletaten økte sine utgifter med hhv. 8,8 mill. kroner og 3,2 mill. kroner fra året før. Denne økningen tilskrives i hovedsak kjøp av tjenester knyttet til organisasjonsutvikling og -evalueringer, ikke PR- og kommunikasjonstjenester.
Trenden går riktig vei. Fremover vil regjeringen fortsatt arbeide videre for å redusere kjøp av konsulenttjenester (ink. kommunikasjonstjenester) i tråd med de politiske målsettingene. Alle departementene, inkludert Finansdepartementet, vil i den ordinære styringsdialogen med underliggende virksomhet i 2024 drøfte hvordan den enkelte virksomhet arbeider for å redusere konsulentbruken på områder der det ligger til rette for å benytte interne ressurser og kompetanse.