Skriftlig spørsmål fra Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2121 (2023-2024)
Innlevert: 24.05.2024
Sendt: 27.05.2024
Besvart: 04.06.2024 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V)

Spørsmål

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V): Vil helseministeren ta nødvendige grep for å redusere ventetidene for kvinner med kroniske underlivssmerter, menstruasjonsproblemer eller blødningsforstyrrelser, og sikre at alle kvinner får likeverdig tilgang til nødvendig helsehjelp?

Begrunnelse

Avisen KRS melder at kvinner med kroniske underlivssmerter risikerer å vente opptil 26 uker før utredning starter i det offentlige helsevesenet, jf. https://www.krs.no/har-du-ikke-vondt-nok-som-kvinne-ma-du-vente-forsvarlig-med-lange-ventelister/s/5-157-199462. Dette gjelder også for kvinner med menstruasjonsproblemer og blødningsforstyrrelser. Lang ventetid gjør at mange kvinner ikke opplever det offentlige helsetilbudet som reelt tilgjengelig, og dette kan ha alvorlige konsekvenser for deres helse og livskvalitet.
Samtidig ser vi en sterk vekst i antall helprivate gynekologer, noe som kan indikere at det offentlige helsevesenet ikke klarer å møte etterspørselen. Ifølge Sanitetskvinnene og Kvinnehelsehuset i Kristiansand, er ventetidene uakseptabelt lange, og dagens prioriteringssystem gjør at mange kvinner med ikke-kreftrelaterte gynekologiske lidelser blir nedprioritert. Dette skaper en urettferdig situasjon hvor kun de som har råd til privat behandling får rask hjelp.
Helsedirektoratet har nå en pågående revisjon av prioriteringsveilederne for kvinnesykdommer, noe som er et skritt i riktig retning. Imidlertid må det sikres at disse veilederne fører til reelle endringer som gir raskere tilgang til nødvendig helsehjelp for kvinner. Det er nødvendig med konkrete tiltak for å øke kapasiteten og tilgjengeligheten til gynekologiske tjenester i det offentlige helsevesenet. Dette inkluderer bedre finansieringsmodeller for å rekruttere flere gynekologer og redusere ventetidene.
Det er viktig at vi klarer å sikre at kvinner, uavhengig av økonomisk situasjon eller bosted, har likeverdig tilgang til nødvendig helsehjelp. Jeg ber derfor helseministeren om å redegjøre for hvilke tiltak som vil bli iverksatt for å bedre situasjonen og sikre raskere tilgang til gynekologiske tjenester i det offentlige helsevesenet.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Målet med regjeringens helse- og omsorgspolitikk er å skape helsefremmende samfunn, forebygge sykdom og sikre en desentralisert helse- og omsorgstjeneste som yter gode, trygge og likeverdige tjenester i hele landet.
Kvinnesykdommer har fått for liten oppmerksomhet. Derfor følger regjeringen opp Kvinnehelseutvalget, som la fram sin utredning i fjor, med en kvinnehelsestrategi som skal fremme kvinnehelse og bidra til likeverdige helsetjenester.
Den 13. mai lanserte jeg Ventetidsløftet, som er en historisk satsing for å få ned ventetidene i vår offentlige helsetjeneste. Å redusere ventetidene står helt øverst på min agenda.
Gjennom Ventetidsløftet har regjeringen gått sammen med både arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene, i tillegg til de regionale helseforetakene, for å snu trenden og sørge for en nedgang i gjennomsnittlig ventetid i 2024 og 2025. Dette slik at vi i perioden får en markant reduksjon i ventetidene som legger til rette for å nå de langsiktige målene definert i Nasjonal helse- og samhandlingsplan.
Partnerne er enige om at tiltak bør prioriteres innen fagområder som er kjennetegnet av ett eller flere av følgende kriterier:

• behandler pasienter med alvorlige tilstander og høy risiko for forverret helse ved lange ventetider
• mange pasienter på venteliste og/eller i forløp
• lange ventetider.

Tiltak innenfor områdene personell, innovasjon og samarbeid vil være sentrale. I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2024 har regjeringen også foreslått å styrke sykehusøkonomien med 2 mrd. kroner for å få ned ventetidene. Gjennom Ventetidsløftet og styrkingen av sykehusøkonomien tar regjeringen tydelige grep for å redusere den gjennomsnittlige ventetiden i spesialisthelsetjenesten.
Pasient- og brukerrettighetsloven og prioriteringsforskriften skal bidra til likeverdig tilgang til nødvendig helsehjelp.
Pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten har rett til å få tilbakemelding fra sykehuset innen 10 dager på om du får "rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten" eller ikke. Samtidig skal du få en juridisk bindende frist for når helsehjelpen senest skal starte, dersom du får en slik rett.
Henvisningene skal rettighetsvurderes etter pasient- og brukerrettighetsloven og prioriteringsforskriften. Prioriteringsveilederne gir anbefalinger om hvordan dette gjøres.
Helsedirektoratet opplyser følgende:

«Prioriteringsveilederne gjelder for offentlige virksomheter i spesialisthelsetjenesten som gjennom sitt "sørge-for-ansvar" skal tilby spesialisthelsetjenester innen sin helseregion. Helseforetakene skal som ledd i sitt ansvar vurdere om henviste pasienter har rett til nødvendig helsehjelp (rettighetsvurdere) og fastsette frist for når helsehjelpen senest skal starte, for pasientene som har slik rett.
Informasjon om prioriteringsveilederne ligger på Helsedirektoratets nettsider – teksten oppdateres nå for å være korrekt når lovendringer trer i kraft 1. juni 2024:
Aktuell informasjon om lov og forskrift for prioriteringsveilederne - Helsedirektoratet
Prioriteringsveilederne dekker 75-80 % av problemstillinger som tas opp i henvisninger til spesialisthelsetjenesten. Selv om en tilstand/sykdom ikke er nevnt eksplisitt, skal henvisningen uansett rettighetsvurderes i samsvar med pasient- og brukerrettighetsloven og prioriteringsforskriften.
Som alle retningslinjer og veiledere fra Helsedirektoratet, er ikke anbefalingene (f eks om rett og/eller frist) bindende for helsetjenesten.
Anbefalingene er gitt på gruppenivå. Det presiseres at det alltid skal gjøres en individuell vurdering av hver enkelt henvisning dvs pasient. Det gjelder både vurderingen av om pasienten skal få rett til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten, og om fastsettelse av frist.

Fristfastsettelse

Dersom en pasient blir vurdert til å ha rett til nødvendig helsehjelp, skal det fastsettes en frist. Fristen skal i hht loven settes som det seineste tidspunkt for når helsehjelpen må starte, vurdert ut fra faglig forsvarlighet. Denne fristen er juridisk bindende. Overskridelse av fristen medfører det som kalles "fristbrudd".
Når det i prioriteringsveilederne f.eks. står en frist på 26 uker, så betyr det at på gruppenivå er det så lenge denne gruppen av pasienter maksimalt bør vente. Det betyr ikke at det er denne fristen som skal brukes – flere vil kunne få kortere frister pga individuelle forhold, og noen av disse nevnes i den enkelte prioriteringsveileder, til hjelp for den som vurderer henvisningen.
Det skal også vurderes om det er andre forhold ved den aktuelle pasienten som skulle tilsi en annen rettighetsvurdering og eventuell frist enn det som står i aktuelle priorieringsveileder. Og dersom det senere skulle vise seg at pasienten trenger helsehjelp på et tidligere tidspunkt, for eksempel fordi helsetilstanden har forverret seg, følger det av kravet til forsvarlighet at pasienten da skal motta helsehjelp på et tidligere tidspunkt.
Av forhold som kan endre frist for start av behandling for kroniske underlivssmerter, blødningsforstyrrelser og liknende er blant annet grad av smerter, blødningsmengde, varighet av symptomer og funksjonsnedsettelse.
På gruppenivå er det per i dag en maksimal frist for oppstart av nødvendig helsehjelp for kroniske underlivssmerter, premenopausale blødningsforstyrrelser og uregelmessige blødninger i fertil alder maks 26 uker. For postmenopausale blødningsforstyrrelser er maksimal frist satt til 4 uker: Tilstander for kvinnesykdommer – Helsedirektoratet. Uansett skal det gjøres individuell vurdering av alle henvisninger.»

Endometriose og adenomyose er kjente årsaker til blødningsforstyrrelser og underlivsplager som rammer om lag 10 prosent av kvinner i fertil alder. En ny nasjonal kompetansetjeneste for sykdommene endometriose og adenomyose etableres nå ved Oslo universitetssykehus HF. Kompetansetjenesten skal bidra til å øke kunnskapsnivået til helsepersonell og bidra til mer enhetlig behandling av pasientene. De regionale helseforetakene utreder også om det er behov for å sentralisere behandlingen av de mest avanserte tilfellene og om det eventuelt skal opprettes regionale tverrfaglige behandlingstjenester for endometriose og adenomyose.
Som ledd i oppfølging av en rekke oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har Helsedirektoratet også utarbeidet informasjon til ungdom om endometriose, herunder informasjonsmateriell til sosiale medier:
Hva er endometriose? — Ung.no
Hva er endometriose? (youtube.com).
Helsedirektoratet utarbeider nå en retningslinje for endometriose omhandlende utredning, behandling og oppfølging i kommune- og spesialisthelsetjenesten. I tillegg skal Helsedirektoratet foreslå kompetansehevende tiltak. Et mål for arbeidet er tidlig identifisering av jenter/kvinner som har behov for helsehjelp og bidra til at pasientgruppen raskere får tilgang på den helsehjelpen de har behov for.