Skriftlig spørsmål fra Rasmus Hansson (MDG) til finansministeren

Dokument nr. 15:2077 (2023-2024)
Innlevert: 21.05.2024
Sendt: 21.05.2024
Besvart: 30.05.2024 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

Rasmus Hansson (MDG)

Spørsmål

Rasmus Hansson (MDG): Hvilke konsekvenser kan fortsatt russisk framgang og eventuell seier i Ukraina, etter statsrådens vurdering, få for verdien av Statens pensjonsfond utland?

Begrunnelse

Europa og USA har ikke økt sin økonomiske og militære støtte til Ukraina nok til å stoppe russisk framgang og tap av ukrainske liv.
Stortinget har økt støtten gjennom Nansen-programmet for Ukraina med 7 milliarder kroner i 2024. Totalrammen for fondet på 75 milliarder over 5 år er ikke endret.
Russland er omstilt til en krigsøkonomi, med sterkt økt militær produksjon og mobilisering av soldater. Ukrainas støttespillere, herunder Norge, er langt fra å mobilisere tilsvarende. Ukrainerne beskriver sin situasjon som “ekstremt vanskelig”. I dette bildet kan 7 milliarder forsert norsk støtte virke beskjedent.
Det er lite vilje i vest til å snakke om fare for et ukrainsk nederlag, men det er nå ingen garantier mot et sammenbrudd i Ukrainas forsvar. Det vil få ekstreme konsekvenser for Ukraina, for situasjonen i Europa og for internasjonal økonomi.
Det norske oljefondet er sårbart for svingninger i marked og valuta. Oljefondet har eierandeler i ca. 9 000 selskaper. Hvis verdien av disse selskapene faller som følge av russisk framgang eller seier i Ukraina, kan fondets verdi falle mye, kanskje tilsvarende mange Nansenfond.
Den 4. mars tok økonomene Holmøy, Juel og Storesletten i en kronikk i Dagens næringsliv til orde for å investere noe av kapitalen i oljefondet i militær støtte til Ukraina. De skrev bl.a.:

"Krigen har bidratt til at Oljefondet er blitt større (...), særlig på grunn av svært høye gasspriser. Et beløp på for eksempel 500 milliarder kroner ville kun vært halvparten av ekstrainntektene krigen ga i 2022. Et forverret trusselbilde som ikke blir håndtert, kan på sikt også true avkastningen til fondet, og utløse behov for enda større forsvarsutgifter."

I et opprop publisert i VG 29. april tok 100 samfunnstopper til orde for å “gi Ukraina den hjelpen de trenger, i tråd med vår store evne til å bidra”. De viste til at Norge, i motsetning til andre land, har tjent enormt på høye gasspriser som følge av krigen.
Oljefondet skal forvaltes med sikte på høyest mulig avkastning innenfor et moderat risikonivå. Krigen i Ukraina er del av fondets risikobilde. Støtte til Ukraina fra oljefondet i en størrelsesorden som står i forhold til tapsrisikoen, og som reelt reduserer risiko for russisk seier, bør vurderes.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Verdien av SPU svinger i stor grad i takt med utviklingen i det globale aksjemarkedet. Svingninger i fondets verdi er en naturlig del av det å være investert i dette markedet, og er en av grunnene til at investorer over tid kan forvente en høyere avkastning ved å investere i aksjer fremfor i mindre risikable aktiva. Uavhengig av utviklingen i Ukraina må vi derfor være forberedt på at verdien av fondet både kan falle og stige betydelig på kort sikt. Norges Bank anslo i årsrapporten for SPU for 2023 at svingningene i fondets avkastning i ett av tre år må forventes å være mer enn 1 620 mrd. kroner.
Utviklingen i krigen i Ukraina vil trolig påvirke verdien av SPUs investeringer i Ukraina og Russland. Ved årsskiftet hadde fondet investeringer i to selskaper i Ukraina med en samlet verdi på om lag 35 mill. kroner, mens investeringene i Russland (som er frosset) var verdsatt til om lag 1,4 mrd. kroner.
Fortsatt russisk fremgang eller seier i Ukraina vil også kunne påvirke det globale finansmarkedet. På kort sikt kan en generell økning i risikopremier føre til et ikke- ubetydelig verdifall for SPUs aksjeinvesteringer. Fondet er imidlertid en langsiktig investor som ikke trenger å selge aksjer på kort sikt. I den grad risikopremiene normaliseres over tid, vil dette verdifallet kunne bli reversert. Utviklingen i kronekursen vil også påvirke fondets verdi.
På lang sikt er det trolig viktigere for SPU hvordan utviklingen i Ukraina påvirker størrelser som global handel, inflasjon og produksjonsvekst, og ikke minst hvilke geopolitiske effekter utviklingen leder til. Å gi en nærmere vurdering av dette vil kreve en større utredning.
Norges Bank har i en egen rapport om stresstesting sett på avkastningen for en portefølje med 70 pst. aksjer og 30 pst. obligasjoner over ulike tidsperioder siden 1900, målt i amerikanske dollar. I enkelte år har avkastningen for porteføljen vært betydelig negativ. Over rullerende 10-års perioder er det derimot kun de to periodene 1911–1920 og 1912–1921 som har gitt negativ avkastning. I alle andre 10-års perioder har porteføljen hatt positiv avkastning. Dette er perioder som blant annet inneholder flere store kriger og med store variasjoner i inflasjon og global handel. Den historiske avkastningen indikerer at selv om utviklingen i Ukraina skulle bidra til et verdifall for SPU på kort sikt, er det krevende å anslå størrelsen på et eventuelt bidrag til avkastningen på lang sikt.