Turid Kristensen (H): Vil statsråden vurdere om en person som i en rettsinstans er fratatt retten til å utøve en virksomhet eller aktivitet i fremtiden, men som har anket dommen, også midlertidig kan fratas denne retten inntil rettskraftig dom foreligger, og vil statsråden bidra til å få oversikt over om bestemmelsen om å frata en person slik rett anvendes i tilstrekkelig grad og sørge for at muligheten for å frata en person slik rett gjøres bedre kjent?
Begrunnelse
Det vises til dokument nr. 15:1776 (2023-2024) og statsrådens svar på spørsmål stilt i dette.
I rettssaken som omtales i ovenstående dokument har vedkommende fått sin dom i Hordaland tingrett, og ble blant annet fradømt retten til å være trener for jenter under 18 år over en periode på fem år. Dommen er anket, og mannens forsvarer har opplyst til NRK at hennes klient ikke har tatt stilling til hvordan han vil forholde seg til trenergjerningen i påvente av rettskraftig dom. Det fremstår som problematisk at en person som er dømt i en rettsinstans skal kunne gjenoppta en slik trenergjerning i påvente av en ankesak, og det vil være ønskelig å få vurdert om loven bør endres slik at det også bør være mulig å midlertidig å frata noen som er dømt i en rettsinstans retten til å gjenoppta sin virksomhet eller aktivitet inntil rettskraftig dom foreligger. Hensynet til at barn og unge kan være trygge på sine fritidsarenaer og muligheten for å kunne forebygge seksuelle overgrep, trakassering og vold i idretten bør veie tungt i slike saker.
Uttalelser både fra politiet og advokater i denne saken kan tyde på at muligheten for å frata noen retten til å utøve en virksomhet eller aktivitet i saker som denne ikke er godt nok kjent. For å beskytte barn og unge i idretten og på deres fritidsarenaer bør det vurderes om dette kan gjøres bedre kjent for aktører både innen idrett og andre fritidsaktiviteter og også for politi og andre som håndterer slike saker i rettssystemet.
Statsråden skriver i sitt svar på tidligere stilt spørsmål at hun på nåværende tidspunkt ikke kan uttale seg om hvorvidt straffelovens § 56 anvendes i tilstrekkelig grad overfor personer som er dømt for seksuelle overgrep mot barn og unge fordi det ikke foreligger retningslinjer eller enkelt tilgjengelig data som kan si noe om bruken av rettighetstap i slike saker. Når det fremstår som om det er usikkerhet knyttet til muligheten for å frata noen retten til å utøve en virksomhet eller aktivitet i fremtiden, vil det være nyttig å få på plass en slik oversikt og også retningslinjer for bruken av denne bestemmelsen. En slik oversikt vil kunne danne et godt grunnlag for et videre arbeid med å sikre barn og unge en trygg fritid.