Skriftlig spørsmål fra Rasmus Hansson (MDG) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2010 (2023-2024)
Innlevert: 08.05.2024
Sendt: 08.05.2024
Besvart: 16.05.2024 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

Rasmus Hansson (MDG)

Spørsmål

Rasmus Hansson (MDG): Et eksperiment gjennomført av Forbrukerrådet viste at nivåene av bisfenol A gikk dramatisk opp i deltakernes kropper etter økt forbruk at hermetiske produkter. Den antatte årsaken er at hermetikkemballasje kan inneholde bisfenol A som kan lekke over i maten. Undersøkelser fra Folkehelseinstituttet viser at svært mange barn har høyere bisfenol A-nivåer i kroppen enn det som anses som trygt.
Vil statsråden ta initiativ til et nasjonalt forbud mot bruk av bisfenol A og andre hormonforstyrrende bisfenoler i matemballasje?

Begrunnelse

Bisfenol A er en miljøgift som har stått på norske myndigheters prioritetsliste siden 2007. De senere årene har andre kjemisk beslektede stoffer som bisfenol B (2023), bisfenol S (2024), bisfenol F (2024) og bsfenol AF og det 8 salter (2024) ført opp på samme liste.
Flere av bisfenolene har hormonforstyrrende egenskaper. De kan ha negativ påvirkning på blant annet fisk. Det er påvist at flere av bisfenolene bisfenol A, B og S påvirker hormonsystemet hos pattedyr. Ifølge enkelte studier på pattedyr kan eksponering for lave konsentrasjoner av bisfenol A påvirke fosterets utvikling hos mennesker. Stoffene kan også skade forplantningsevnen.
En undersøkelse fra Folkehelseinstituttet (2023) konkluderte med at 99,6 prosent av barna som deltok i undersøkelsen hadde høyere nivåer av bisfenol A i kroppen enn det som anses som trygt. Folkehelseinstituttet mener det trengs tiltak på samfunnsnivå for å redusere eksponeringer for miljøgifter som bisfenol A i befolkningen.
Bisfenol A brukes blant annet i brusbokser og hermetikk, der de potensielt kan lekke over i mat og drikke. En undersøkelse gjennomført av Forbrukerrådet i januar i år påviste bisfenol A i en rekke hermetikkprodukter og brusbokser. Et eksperiment gjennomført av Forbrukerrådet, der deltakerne økte sitt forbruk av hermetikk i en periode, viste at bisfenol A-nivåene gikk dramatisk opp i deltakernes kropper i eksperimentperioden.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Maten vår skal være trygg, og det bekymrer meg at vi får i oss for mye bisfenol A (BPA). Særlig mengdene barn og unge utsettes for er urovekkende, slik det bl.a. er vist i rapportene fra Folkehelseinstituttet og EUs organ for mattrygghet (EFSA) i fjor. EFSA har fastsatt en ny og betydelig lavere verdi for mengden mennesker tåler før det kan oppstå en risiko for helseskader (tolerabelt daglig inntak - TDI), og etter det har arbeidet med å forby bruken av bisfenol A og andre bisfenoler vært høyt prioritert. Bisfenol A er ikke akutt helsefarlig, men en høy eksponering over tid kan øke risikoen for skadelige effekter. Det er viktig at det kommer et forbud mot bruken i matkontaktmaterialer, og arbeidet med EU-reguleringen som skal sørge for det er nå helt i sluttfasen.
Bisfenol A er allerede ulovlig i f.eks. tåteflasker og emballasje til barnemat, og dagens regelverk har grenseverdier for migrasjon fra hermetikkbokser og annen emballasje. Den nye risikovurderingen til EFSA viser at det er viktig med et forbud som gjelder alle matkontakt-materialer så raskt som mulig. Norge deltar aktivt i arbeidet i EU med å få det på plass.
Det er mange ulike typer bruk av disse stoffene som skal reguleres (forbys) – ikke bare som bestanddeler i vanlig matemballasje, men i alle materialer som er ment å være i kontakt med mat. Norske myndigheter ville brukt tid på å få på plass et nasjonalt regelverk med det samme omfanget. Det er få norske produsenter av de aktuelle materialene, og leverandør-kjedene er lange og kompliserte. Dette er et eksempel på et område hvor et felles forbud i EU er mest effektivt for å beskytte folkehelsen. Norge vinner sannsynligvis ikke noe tid på å innføre et nasjonalt regelverk, og jeg mener at en samtidig regulering i hele EØS-området er det beste alternativet.
Den norske matindustrien har allerede begynt prosessen med å fjerne BPA, og det er mulig for forbrukerne å velge produkter uten BPA. Noen virksomheter reklamerer med at produktene deres ikke inneholder stoffet. Dersom det ikke står noe om det i merkingen, kan man kontakte leverandøren eller utsalgsstedet og be om informasjon. Det finnes også alternativ blant hermetiske produkter, f.eks. inneholder ikke kartongene til hermetiske tomater BPA.
Alle stoffer som tilsettes eller er ment komme i kontakt med mat skal være trygge. Når ny kunnskap viser at den godkjente bruken av stoffer kan innebære en helserisiko, må helsemyndighetene endre regelverket så raskt som mulig. Et felles forbud mot bisfenol A og andre bisfenoler i matkontaktmaterialer blir snart innført i hele EØS-området og kommer til å være et viktig bidrag til å redusere helserisikoen disse stoffene utgjør for befolkningen, inkludert barn og unge.