Skriftlig spørsmål fra Erlend Svardal Bøe (H) til helse- og omsorgsministeren

Spørsmål

Erlend Svardal Bøe (H): Kan statsråden gi en mer utdypende begrunnelse for hvorfor regjeringen mener det er riktig at utenlandske innsatte i fengsel uten lovlig opphold skal få bedre tannhelsetjenester enn resten av befolkningen med lovlig opphold, og hvorfor har ikke regjeringen vurdert om det kan differensieres mellom nødvendig akuttbehandling og andre tannhelsetjenester for utenlandske innsatte uten lovlig opphold med utgangspunkt i rundskrivene om hva tannhelsetilbudet i Kriminalomsorgen bør omfatte?

Begrunnelse

Stortinget har til behandling Prop. 60 L om endringer i lov om tannhelsetjenesten. Her vil regjeringen ha en lovfesting av rett til tannhelsetjenester for innsatte i fengsel i kriminalomsorgen. I høringssvaret fra Kriminalomsorgsdirektoratet påpekes det uklarheter ved dagens tannhelsetilbud til gruppen utenlandske innsatte uten lovlig opphold. Til dette skriver Helse- og omsorgsdepartementet i lovproposisjonen:

«Departementet viser til at lovfesting av rett til tannhelsetenester for innsette i fengsel også inneber rett til tannhelsetenester for denne gruppa innsette. Departementet viser til at det ikkje er opphaldsstatusen for den enkelte innsette som er det avgjerande for retten til tannhelsetenester for innsette, men det forhold at vedkomande er innsett i fengsel og er under fridomsfrårøving. Dette inneber at desse personane får betre rettar til tannhelsetenester enn borgarar i samfunnet ellers med lovleg opphald i riket. Departementet ser dette, men finn ikkje grunnlag for å forskjellsbehandle innsette på bakgrunn av opphaldsstatus».

I rundskriv IK-28/89 og rettleder IS-1971 er det skissert opp hva tannhelsetjenester i kriminalomsorgen bør omfatte av tannhelsetilbud. Regjeringen har også varslet at rundskriv og rettleder etter planen skal erstattes av nye faglige råd våren 2024.

Svar

Jan Christian Vestre: En av hensiktene med forslagene til endringer i tannhelsetjenesteloven som nå er oversendt Stortinget, er å forenkle regelverket. Det gjelder både for den offentlige tannhelsetjenesten som skal yte tjenestene og for borgerne som skal motta disse. Tannhelsefeltet er uoversiktlig regulert og regjeringen ønsker å forenkle systemet, og som det fremgår av Hurdalsplattformen – en gradvis utvidelse av den offentlige tannhelsetjenesten.
En del av dette arbeidet er å gi innsatte i fengsel lovfestet rett til nødvendig tannhelsehjelp i den offentlige tannhelsetjenesten. I dag mottar innsatte tannhelsetjenester på bakgrunn av særskilte tilskudd, og etter retningslinjer i veileder og rundskriv. Et formål med lovfestingen er å gi både tannhelsetjenesten og kriminalomsorgen enkle og forutsigbare regler å forholde seg til. Av den grunn er det ikke foreslått ulik behandling av forskjellige grupper innsatte, slik det fremgår av begrunnelsen stortingsrepresentanten har sitert i sitt spørsmål. Av ytterligere begrunnelse for lovforslaget fremgår samme sted i lovproposisjonen at:

«Også gruppa innsette med lovleg opphald får betre rettar enn borgarar i samfunnet elles, då heller ikkje desse, som hovudregel, har rett til nødvendige tannhelsetenester frå det offentlege. Å lovfeste retten til tannhelsehjelp for innsette i fengsel blir hovudsakleg grunngitt i at desse personane er under fridomsfrårøving, og at offentlege styresmakter då skal gi eit helsetilbod som tar vare på grunnleggjande behov (…).»

For øvrig viser jeg til at Tannhelseutvalget skal levere sin utredning nå i juni 2024. Ved oppfølging av denne rapporten tar departementet sikte på å gjøre en helhetlig gjennomgang av tannhelsefeltet med tilhørende regulering, der også omfang av behandling til ulike grupper vil bli vurdert.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Erlend Svardal Bøe (H) til helse- og omsorgsministeren

Spørsmål

Begrunnelse

Svar