Skriftlig spørsmål fra Bjørnar Moxnes (R) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:1996 (2023-2024)
Innlevert: 07.05.2024
Sendt: 08.05.2024
Besvart: 22.05.2024 av utenriksminister Espen Barth Eide

Bjørnar Moxnes (R)

Spørsmål

Bjørnar Moxnes (R): Støtter regjeringen Belgias initiativ til å innføre sanksjoner mot Israel?

Begrunnelse

Belgias statsminister Alexander De Croo varslet i et pressemøte mandag 6. april at Belgia forsøker å samle internasjonal støtte for sanksjoner mot Israel, som respons på den akutte situasjonen på Gazastripen og volden som israelske bosettere utøver mot palestinere på Vestbredden.
Til avisa Het Laatste Nieuws uttaler De Croo:

«Kan vi simpelthen fortsette med Israel som handelspartner? Jeg tror ikke det.»

«Vi kan ikke bare stå og se på, bruke store ord og si «vi må ikke la dette skje.»»

Belgia foreslår i første omgang et forbud mot varer produsert ved ulovlige, israelske bosetninger i de okkuperte palestinske områdene. Til radiokanalen VRT sier De Croo at er i samtaler med flere land om et felles initiativ til sanksjoner, og at landet vil bruke presidentskapet sitt i EU til å presse på for boikott.
Norge er ikke EU-medlem, men har frihandelsavtale med Israel gjennom EFTA. At Norge ikke er EU-medlem hindret heller ikke regjeringen fra å gå i dialog med Spania om et felles initiativ til å anerkjenne staten Palestina.
Regjeringspartiene har tidligere argumentert mot Rødts forslag til sanksjoner ut fra en advarsel mot norsk alenegang. Nå som Belgia ber om støtte til sitt internasjonale initiativ vil spørsmålsstiller gjerne vite om regjeringen vil slutte seg til dette, og hva som evt. vil være grunnen til å la være.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Regjeringen har ikke fullmakt i sanksjonsloven til å treffe vedtak om å innføre sanksjoner alene. Regjeringens syn er at det er multilaterale, globale og tvingende sanksjoner vedtatt av Sikkerhetsrådet eller andre tiltak som det er bred internasjonal oppslutning om, som har størst legitimitet og effekt for å påvirke en stat til å endre atferd. Verken FNs sikkerhetsråd eller EU har vedtatt sanksjoner mot Israel knyttet til krigen i Gaza. EU vedtok den 19. april listeføringer av voldelige bosettere på Vestbredden i henhold til EUs restriktive tiltak mot alvorlige menneskerettsbrudd og overgrep. Disse listeføringene har Norge sluttet seg til.
Regjeringen har i lang tid vært tydelig på at den israelske bosettingspolitikken på okkupert land er i strid med folkeretten og må opphøre. Dette er slått fast i en rekke resolusjoner fra FNs sikkerhetsråd, inkludert i resolusjon 2334 (2016). Norge har også vært klar på våre posisjoner knyttet til utkastelser, husrivninger og bosettervold. Regjeringen besluttet i 2022 å skjerpe skillet mellom produkter produsert i ulovlige israelske bosettinger på okkuperte områder og produkter produsert i Israel, ved å presisere at førstnevnte varer skal merkes. 7. mars i år besluttet regjeringen å fraråde norsk næringsliv å drive handel og næringssamarbeid som støtter opp om de israelske bosetningene. Med Åpenhetsloven er bedriftene lovpålagt å gjøre aktsomhetsvurderinger for å kartlegge risiko og håndtere negativ påvirkning på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold forårsaket av egen virksomhet, i leverandørkjeden eller av forretningspartnere.
Norge deltar aktivt i diskusjoner med andre land om hvordan vi best kan utøve påtrykk overfor Israel knyttet til krigen i Gaza og de folkerettsstridige bosetningene på Vestbredden, herunder også med Belgia. Vi mener på generelt grunnlag at vi er best tjent med å samarbeide med andre land, siden eventuelle tiltak vil ha størst effekt dersom de oppnår bred tilslutning. Vi vil fortsette å engasjere oss i diskusjoner med andre likesinnede land om mulige tiltak. Vi vil også fortsette å kommunisere tydelige budskap overfor Israel.