Skriftlig spørsmål fra Kari Elisabeth Kaski (SV) til finansministeren

Spørsmål

Kari Elisabeth Kaski (SV): Denne uken kom nye anslag på hvor mye oljeskattepakken har kostet fra Vista Analyse. De nye anslagene er på hele 68 milliarder kroner i reduserte skatteinntekter til staten. Vista Analyse peker også på at en delvis reversering av oljeskattepakken fortsatt kan være mulig.
Hva er finansministerens vurdering av disse to funnene i denne rapporten?

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Våren 2020 ble det innført midlertidige regler i petroleumsskatten, jf. Prop. 113 L (2019–2020) og Innst. 351 L (2019–2020). De midlertidige reglene innebærer at det i tillegg til investeringskostnaden kan utgiftsføres umiddelbart en friinntekt i særskattegrunnlaget. Reglene gjelder for investeringer som er omfattet av plan for utbygging og drift (PUD) eller plan for anlegg og drift (PAD) innkommet til Olje- og energidepartementet før 1. januar 2023 og godkjent av departementet før 1. januar 2024, men kun frem til året for planlagt produksjons- eller driftsstart for petroleumsforekomsten/innretningen. I tillegg kunne skatteverdien av underskudd og ubenyttet friinntekt for inntektsårene 2020 og 2021 kreves utbetalt.
Jeg registrerer at Vista Analyse på oppdrag fra Kirkens Nødhjelp har beregnet provenyvirkningen av de midlertidige reglene sammenlignet med om investeringene i stedet hadde blitt skattlagt med en nøytral petroleumsskatt. De har også regnet på provenyvirkningen av å fjerne friinntekten i de midlertidige reglene for fremtidige investeringer under forutsetning om at investeringene vil gjennomføres i samme tempo og omfang. Det er høyst usikre forutsetninger. Departementet har imidlertid ikke ettergått beregningene. En endring i rammebetingelsene for allerede godkjente prosjekter vil bryte med hensynet til forutsigbarhet.
I denne forbindelse vil jeg bemerke at de midlertidige reglene ble vedtatt på Stortinget i forbindelse med at pandemien og oljeprisfallet ga økt usikkerhet om utviklingen fremover, særlig for leverandørindustrien. Formålet med reglene var å gi selskapene økte muligheter til å gjennomføre prosjekter. Prosjektene som er omfattet av de midlertidige skattereglene, gir nå store oppdrag til norsk leverandørindustri. Uten utsiktene til disse oppdragene ville en risikert nedbygging av leverandørindustrien, med tilhørende tap av kompetanse og industriell kapasitet. De midlertidige petroleumsskattereglene har sammen med endringene i forventningene til markedssituasjonen bidratt til å redusere risikoen for dette, noe som var hovedmålet med tiltaket Stortinget vedtok i 2020.
I et mer normalisert oljemarked mente regjeringen det var riktig å justere de midlertidige reglene gjennom å redusere friinntektssatsen med om lag en tredel, fra 17,69 pst. til 12,4 pst. med virkning fra 2023. Jeg mener denne reduksjonen i friinntektssats utgjør et rimelig balansepunkt som anerkjenner at investeringsbeslutninger er tatt med utgangspunkt i de midlertidige reglene, samtidig som en har tilpasset reglene til at lønnsomhetsbildet er et helt annet enn da reglene ble innført.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Kari Elisabeth Kaski (SV) til finansministeren

Spørsmål

Svar