Skriftlig spørsmål fra Hege Bae Nyholt (R) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:1992 (2023-2024)
Innlevert: 07.05.2024
Sendt: 07.05.2024
Besvart: 16.05.2024 av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun

Hege Bae Nyholt (R)

Spørsmål

Hege Bae Nyholt (R): Har statsråden noen oversikt over utviklingen i hvor mange familier som mister plass i, eller helt lar være å bruke, helt sentrale velferdstjenester som barnehage og SFO, fordi de ikke kan betale for disse?

Begrunnelse

Barnehage og SFO er kjernetjenester i velferdsstaten. I en artikkel 7. mai, dokumenterer Bergens Tidende at foreldre skylder Bergen kommune 39,5 millioner kroner i ubetalte barnehage- og SFO-regninger. Nesten alt dette er alt gått til inkasso.
Videre kommer det fram at småbarnsforeldres gjeld til Bergen kommune har økt. Per i dag har 1 447 husstander i Bergen inkassosaker knyttet til skole og SFO, det utgjør ca. 1 av 20 av alle barnefamilier i byen med barn under 18 år. Bare de siste to og et halvt årene har inkassogjelda knyttet til skole og barnehage økt med 12 millioner. Denne perioden har vært preget av voldsom prisvekst, som vi vet rammer barnefamilier særlig hardt.
Barnehage og SFO aller viktigst for barna tilbudet er til for. Det er helt sentrale arenaer for læring, lek og sosial utvikling. Ikke minst er det en helt sentral forutsetning for sosial utjevning. Når noen ikke får delta, mister de alle disse mulighetene.
Det å ikke kunne betale for seg er skambelagt. Det framkommer videre i artikkelen i Bergens Tidende at det må antas å være et stort og økende underforbruk av disse velferdstjenestene på grunn av dårlig familieøkonomi. Et underforbruk av barnehage og SFO vil ramme de barna og familiene som trenger disse tjenestene mest, hardest. Det er svært alvorlig, og særlig i tider der de økonomiske forskjellene mellom folk i Norge øker.
Selv om Bergen er spesielt, er det ikke så spesielt heller. Vi må vi regne med at en utvikling som rammer familier i Bergen, også vil ramme familier i resten av landet.

Kari Nessa Nordtun (A)

Svar

Kari Nessa Nordtun: Regjeringen er opptatt av å lette på familieøkonomien til småbarnsfamilier, og at økonomi ikke skal være et hinder for å delta i skolefritidsordning og barnehage, i en tid med ellers stor prisvekst i samfunnet. Gjennom årevis statistikk, som innhentes fra kommunene, har Kunnskapsdepartementet informasjon om tilstanden barnehage og SFO. Dette skjer gjennom Utdanningsdirektoratets innrapporteringssystem for barnehager (BASIL) og grunnskolens Informasjonssystem (GSI), og omfatter de som deltar i barnehage og SFO.
Kunnskapsdepartementet samler ikke inn informasjon i GSI eller på andre måter om hvor mange barn som blir utestengt fra SFO på grunn av betalingsmislighold, eller om kommunenes praksis på dette området. Alle kommuner skal ha et tilbud om skolefritidsordning for elever fra 1.–4. årstrinn og for elever med særskilte behov fra 1.–7. årstrinn, jf. opplæringsloven § 13-7. Opplæringsloven gir imidlertid ikke elevene rett til plass i SFO. Skolefritidsordningen skal ha vedtekter om blant annet foreldrebetaling og oppsigelse av plassen, jf. opplæringsloven § 13-7.
Det er kommunen som fastsetter vedtektene for offentlige skolefritidsordninger. For private skolefritidsordninger er det eieren som fastsetter vedtektene. Hvorvidt betalingsmislighold kan føre til oppsigelse av plass i SFO, må reguleres nærmere i vedtektene og i kontrakten som inngås mellom SFO og foreldrene.
Med jevne mellomrom har den såkalte barnetilsynsundersøkelsen blitt gjennomført av SSB på oppdrag fra KD. Undersøkelsen ble senest gjennomført i 2023. Denne undersøkelsen er en etterfølger av tidligere barnetilsynsundersøkelser som SSB har utført i 1998, 1999, 2002, 2010 og 2016. Barnetilsynsundersøkelsen 2023, som er en omfattende spørreundersøkelse til foreldre med barn i alderen 1-9 år. Datainnsamlingen ble gjort i perioden februar-mai 2023, og rapporten ble publisert 15. desember 2023.
Hovedformålet med rapporten er å kartlegge bruken av barnehage og SFO, gitt foreldrenes sosioøkonomiske bakgrunn, utdanningsnivå og innvandringsbakgrunn. Videre tar undersøkelsen for seg blant annet foreldrebetaling og moderasjonsordninger, familienes totale økonomiske belastning av å ha barn i barnehage og SFO, og foreldres tilknytning til arbeidslivet. Svarfordeling etter ulike kjennetegn ved familiene og detaljgraden på spørsmålene, gjør undersøkelsen til et viktig supplement til den årlige statistikken.
Forskjeller i deltakelse i barnehage og SFO etter sosioøkonomiske grupper er jevnet ut siden 2016. Det har vært en betydelig økning i bruk av barnehage og SFO blant barn i lavinntektsfamilier, barn med foreldre utenfor arbeidslivet, barn av foreldre med grunnskole som høyeste utdanningsnivå og blant barn med foreldre som er født utenfor Norge, sammenliknet med tidligere barnetilsynsundersøkelser. Det er positivt at det er blitt mindre sosioøkonomiske forskjeller i hvem som deltar i barnehage og SFO.
Regjeringen er opptatt av at barnehage og SFO skal være tilgjengelige for alle, uavhengig av foreldrenes lommebok. Dette er viktig i en tid med ellers stor prisvekst i samfunnet. Denne regjeringen har derfor hatt stor oppmerksomhet på foreldrebetalingen i barnehage og SFO.
Aldri før har maksprisen i barnehagen vært så lav. Fra 1. august 2024 reduseres maksimalprisen ytterligere i hele landet til 2 000 kr. Og for de 189 mest spredtbygde kommunene, med om lag 33 000 barn, blir maksimalprisen 1500 kroner. 12 timer gratis SFO i uka for alle 1. og 2. klassinger i SFO er innført. Høsten 2024 utvides tilbudet om gratis deltidsplass til å også gjelde tredjeklassinger.