Skriftlig spørsmål fra Marian Hussein (SV) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1951 (2023-2024)
Innlevert: 02.05.2024
Sendt: 02.05.2024
Rette vedkommende: Kunnskapsministeren
Besvart: 10.05.2024 av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun

Marian Hussein (SV)

Spørsmål

Marian Hussein (SV): Vil statsråden sørge for at rasisme og diskriminering blir en del av medisinstudiet, og sikre effektive varslingssystemer?

Begrunnelse

Nylig kunne man lese i VG at medisinstudenten Mohammed Almashhadani og legen Jonas Hildrun ønsker mer fokus og undervisning om rasisme og forskjellbehandling i medisinstudiet. De påpeker blant annet at de ikke forberedes på rasisme til yrkeslivet som lege, og at det heller ikke eksisterer effektive varslingssystemer for å håndtere rasistiske og diskriminerende situasjoner. Studentene etterlyser blant annet forum og diskusjoner hvor de kan diskutere holdninger, diskriminering og helse, som følge av ubevisste holdninger og ulik behandling av pasienter ut fra hudfarge, kjønn, seksuell legning eller språk. Folkehelseinstituttet har også rapportert at det har vært lite oppmerksomhet knyttet til at rasisme og diskriminering kan påvirke fysisk og psykisk helse negativt, og at studier viser at diskriminering øker risikoen for somatisk sykdom og funksjonsnedsettelse, som for eksempel kroniske smertetilstander, diabetes og hjerte- og karsykdom. Blant annet oppgir 25 prosent av personer med innvandrerbakgrunn at de har opplevd diskriminering det siste året, viser en studie som bygger på SSBs levekårsundersøkelse fra 2016. Per mars 2024 utgjør innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre over 930 000 personer, og er derfor er svært stor gruppe som kan få negative konsekvenser for deres fysiske og psykiske helse som følge av rasisme og diskriminering.

Kari Nessa Nordtun (A)

Svar

Kari Nessa Nordtun: Spørsmålet vart stilt til helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre. Som ansvarleg statsråd for høgare utdanning vil eg svare på spørsmålet. Eg vil takke representanten for eit viktig spørsmål. Å kjempe mot rasisme og diskriminering må gjerest på alle arenaer, også i utdanning. Regjeringa varetek dette på ei rad ulike måtar.
Medisinutdanninga er omfatta av ein forskriftsfesta rammeplan som er felles for helse- og sosialfagutdanningar. Medisinutdanninga har i tillegg særskilde nasjonale retningslinjer. Begge har som formål å definere eit minimum av kompetanse som kandidaten skal ha etter avslutta utdanning. Universiteta og høgskulane står fritt i korleis dei utformar utdanningane, men dei skal følgje krava i rammeplanen og dei nasjonale retningslinjene.
I forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanningar står følgjande:
Kandidaten har kunnskap om inkludering, likestilling og ikke-diskriminering, uavhengig av kjønn, etnisitet, religion og livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder, slik at kandidaten bidrar til å sikre likeverdige tjenester for alle grupper i samfunnet.
I dei nasjonale retningslinjene for medisinutdanninga er det to læringsutbytteskildringar som handlar om denne tematikken:
Kandidaten har kunnskap om hvordan faktorer som diskriminering og rasisme særlig påvirker folkehelsen til minoritetsgrupper og samer som urfolk.
Kandidaten kan anvende kunnskap om inkludering, likestilling og diskriminering slik at likeverdige helse- og velferdstjenester for alle grupper i samfunnet sikres, uavhengig av sosiokulturell bakgrunn, kjønn, alder, etnisitet, religion og livssyn, funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk
Vidare er det presisert at formålet med utdanninga er at:

«Utdanningen skal også sikre kompetanse og holdninger som danner grunnlag for likeverdige helsetjenester for alle grupper i samfunnet, deriblant kompetanse om samers status som urfolk og deres rettigheter til språklige og kulturelt tilrettelagte tjenester.»

Representanten stiller også spørsmål om statsråden vil sørgje for effektive varslingssystem mot rasisme og diskriminering. Studentar har rett til eit godt læringsmiljø, og dette er stadfesta i Universitets- og høgskulelova § 4-3 første ledd der det står at «styret har ansvar for at læringsmiljøet på institusjonen er fullt forsvarleg ut fra en samlet vurdering av hensynet til studentenes helse, sikkerhet og velferd». Korleis dei gjer det er opp til læresteda, men det er eit krav at arbeidet med læringsmiljøet skal dokumenterast. Mange har i samband med dette et seie-frå system der ein anonymt kan varsle om kritikkverdige forhold. Det er også krav om at alle universitet og høgskular skal ha et studentombod.
Alle verksemdene i spesialisthelsetenesta gjennomfører kvart år undersøkinga ForBedring. Undersøkinga kartlegg ulike sider ved arbeidsmiljø, pasienttryggleikskultur og HMS (helse, miljø og sikkerheit), som kan henge saman med risiko for uønskte hendingar, eller verke negativt på kvaliteten i tenesta og helsa og engasjementet til medarbeidarane. Eit av spørsmåla er knytt til om medarbeidaren kjenner til at nokon har blitt utsett for diskriminering på arbeidsplassen i løpet av dei siste 12 månadene. Andre spørsmål er knytt til samarbeid og openheit om uønskte hendingar. Resultata frå undersøkinga gir leiarar og medarbeidarar informasjon til å kunne redusere risiko for uønskte hendingar, mellom anna ved å forbetre lokalt arbeidsmiljø og tryggleiksskultur. Undersøkinga nyttast som eit kunnskapsgrunnlag i utvikling av handlingsplanar og forbetringsarbeid.
Varslingssystem i både studia og i arbeidslivet etter studietida, samt studentombod er viktige tiltak for å få hjelp, men det er også viktig med ei stadig merksemd på måtar å førebygge rasisme og diskriminering på.