Turid Kristensen (H): Kan statsråden gjøre rede for status i arbeidet med å utvide Gjeldsregisteret til å omfatte alle typer gjeld, både med og uten sikkerhet, samt når vi kan forvente at de utvidelsene et samlet Storting har vedtatt vil være på plass, og kan statsråden også bes om å gjøre rede for arbeidet som har vært gjort for å avklare konsekvensene for personvernet og for plassering av Gjeldsregisteret i fremtiden?
Begrunnelse
Stortinget behandlet i mai 2022 et representantforslag fra Høyre og vedtok enstemmig å be regjeringen utvide gjeldsregisteret slik at det inneholder alle typer gjeld, både med og uten sikkerhet.
Regjeringen sendte i juli 2022 et forslag om en endring i gjeldsinformasjonsforskriften på høring, og fristen for høringsinnspill gikk ut 14. oktober 2022. Spørsmålsstiller sendte et spørsmål til statsråden om fremdriften i arbeidet med å få på plass denne utvidelsen 26. september 2023, og statsråden svarte da at arbeidet hadde tatt noe lengre tid enn først forutsatt og at hun ville komme tilbake til Stortinget så snart som mulig. Det er nå ett og et halvt år siden høringsfristen gikk ut og mer enn et halvt år siden forrige spørsmål.
Det er fremdeles et stort behov for å få forbedret og effektivisert arbeidet med å hjelpe mennesker med å få en enklere og mer komplett oversikt over egen gjeld. I Prop. 67 L (2023-2024), som nå er til behandling på Stortinget, skriver regjeringen blant annet at det fremdeles er store problemer på forbrukslånsmarkedet. Det har vært en økning i antall inkassosaker på over 4000 saker fra 2022 til 2023, og om lag en tredjedel av all utestående forbruksgjeld i 2023 er misligholdt. Mengden forbruksgjeld har vært økende de siste årene, og tall fra Gjeldsregisteret viser at det har vært en økning på hele 9,6 milliarder kroner fra januar 2023 til januar 2024 – en økning på 6,3 prosent. Regjeringen skriver i proposisjonen også at personer med behov for bistand møter til dels lang ventetid for å få time hos en økonomisk rådgiver. Et mer komplett Gjeldsregister vil både sikre at de som trenger det mest får en bedre oversikt over samlet gjeld, og det vil også kutte tiden det tar for gjeldsrådgivere å få oversikt over disse menneskenes gjeld og også frigjøre tid slik at flere kan hjelpes raskere. En utvidelse av Gjeldsregisteret til å omfatte både sikret og usikret gjeld er derfor langt på overtid.
For øvrig vises det til begrunnelse gitt i tidligere stilt spørsmål i dokument nr. 15:3251 (2022-2023).