Skriftlig spørsmål fra Mímir Kristjánsson (R) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1900 (2023-2024)
Innlevert: 28.04.2024
Sendt: 29.04.2024
Besvart: 06.05.2024 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

Mímir Kristjánsson (R)

Spørsmål

Mímir Kristjánsson (R): Får det noen konsekvenser for Danish Air Transport at selskapet har brukt norske skattekroner på sosial dumping, eller får DAT beholde dagens tre FOT-ruter til Florø, Røros og Stord?

Begrunnelse

Danish Air Transport (DAT) har vunnet anbudet på flere FOT-ruter, blant annet i konkurranse med norskeide Widerøe. I dag drifter selskapet rutene Oslo-Stord, Oslo-Florø og Oslo-Røros - alle med betydelig økonomisk støtte fra den norske staten.
I mars felte Luftfartstilsynet en knusende dom over DATs drift av ruten Oslo-Florø. Tilsynet finner, slik Norsk Flygerforbund advarte mot allerede for to år siden, at ruten i realiteten driftes av DATs datterselskap fra Litauen, med piloter innleid gjennom bemanningsforetak registrert på Malta og Kypros.
DAT har selvfølgelig fått pålegg om å slutte med praksisen. Spørsmålet er imidlertid om dette får noen videre konsekvenser for selskapet enn at de må begynne å følge lover og regler. Når DAT i sin tid har vunnet anbud på de overnevnte FOT-rutene, er det fordi selskapet har utkonkurrert andre og mer seriøse aktører på pris. Dersom useriøse aktører som DAT kan holde på slik uten andre konsekvenser enn en smekk på lanken, betyr det i praksis fritt fram for å benytte seg av sosial dumping for å vinne anbud innenfor norsk luftfart.
Norsk Flygerforbund har allerede tatt til orde for at det bør kjøres ny anbudskonkurranse på DATs FOT-ruter. Fagforeningsklubben på Aker Stord har varslet at de vil boikotte selskapet framover for å markere sin motstand mot sosial dumping. Det var i sin tid regjeringen Solberg som tildelte DAT FOT-ruten Oslo-Florø. Nå er spørsmålet om regjeringen Støre, som har varslet en storreingjøring i norsk arbeidsliv, vil vurdere å frata Danish Air Transport disse lukrative offentlige kontraktene som en straff for at selskapet har brukt norske skattekroner på sosial dumping.

Jon-Ivar Nygård (A)

Svar

Jon-Ivar Nygård: Trygge arbeidsplasser og anstendige lønns- og arbeidsvilkår som er i tråd med norske standarder og verdier i arbeidslivet har en høy prioritet for denne regjeringen. Det ivaretar vi først og fremst gjennom å håndheve dagens regelverk. I Meld. St. 10 (2022–2023) Bærekraftig og sikker luftfart, jf. Innst. 301 S (2022–2023), fremgår det at regjeringen vil legge til rette for en sunn konkurranse i luftfarten, som ivaretar sosiale hensyn og sikrer arbeidstakere bærekraftige arbeidsvilkår og -rettigheter. Luftfartstilsynet er tilsynsmyndighet for overholdelse av arbeidsmiljøloven med tilhørende forskrifter for flygende personell. Som følge av stortingsmeldingen har regjeringen styrket Luftfartstilsynet med flere ansatte som skal føre særskilt tilsyn med denne gruppen.
Luftfartstilsynet traff 22. mars 2024 vedtak overfor DAT og DAT LT basert på deres operasjoner i Norge. I vedtaket pålegges virksomhetene å følge norsk arbeidsmiljølovgivning for personell som er tildelt hjemmebase i Norge og for personell som anses utsendt til Norge. Luftfartstilsynet pålegger også virksomhetene å oversende nødvendig dokumentasjon for tilsynets videre oppfølging av virksomhetenes etterlevelse av arbeidsmiljølovgivningen.
Luftfartsmarkedet i Norge er åpent for alle flyselskaper innenfor Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS). Flyselskapene kan også benytte personell som har sin hovedtilknytning til andre EØS-land. Som vi har belyst i stortingsmeldingen, kan fri bevegelse av tjenester og arbeidskraft i det indre marked gjøre at ulike arbeidslivsmodeller kommer i berøring med hverandre. Regjeringen har tatt initiativ til flere endringer i arbeidsmiljøloven som har betydning også for luftfarten, herunder tydeliggjøring av grensen mellom arbeidstakere og selvstendige oppdragstakere, og mellom leie av personell og bemanningsentreprise. Dette er generelle regler som gjelder for luftfarten, og denne tilnærmingen innebærer at kommersielle flyruter og statsstøttede ruter (FOT-ruter) likebehandles. Luftfartstilsynets vedtak gjelder alle DAT og DAT LT sine operasjoner i Norge.
Et sentralt vurderingstema i Luftfartstilsynets vedtak overfor DAT og DAT LT går på om personell som opererer på flyruter i Norge er feilkategoriserte som selvstendige oppdragstakere i stedet for som ansatte, og etter norske regler. Dette er noe av det Luftfartstilsynet ser nærmere på i den videre oppfølgingen.
Dersom tilsynet skulle komme til at det er tilfelle, kan det ha flere rettslige konsekvenser som jeg vet at Luftfartstilsynet har en klar metodikk for å avklare. Jeg har tillit til at Luftfartstilsynet gjør en god jobb. DAT og DAT LT må også få anledning til å uttale seg i saken. I FOT-kontraktene har vi tydelige krav om at flygende personell ikke kan benyttes i strid med arbeidsmiljølovens regler om arbeidstakerforhold og selvstendige oppdragstakere på de flygningene som kontrakten gjelder. Det vil si at Luftfartstilsynets videre funn også kan ha betydning for kontraktsoppfølgingen.
Luftfartstilsynets vedtak av 24. mars, og det jeg vet om tilsynets konkrete oppfølging, innebærer at saken blir fulgt opp på en metodisk måte. Det er derfor ikke nødvendig med parallell oppfølging fra departementets side nå. Jeg holder likevel tett kontakt med tilsynet, og vurderer løpende om ny informasjon tilsier at det er behov for initiativ fra min side.