Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1895 (2023-2024)
Innlevert: 24.04.2024
Sendt: 29.04.2024
Besvart: 08.05.2024 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

Bård Hoksrud (FrP)

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): Kan statsråden redegjøre for prosessen som ligger bak denne regelendringen og er det gjort utredninger av konsekvenser dette vil ha for arbeidsplasser ved legekontor med driftsavtaler med private?

Begrunnelse

Dagens Medisin skrev i forrige uke at Helsedirektoratet har kunngjort tildeling av 560 millioner kroner i tilskudd for å øke antallet fastleger. Samtidig introduseres en ny regel som sier at leger i spesialisering mister retten til tilskudd hvis de har en tilknytning til et vikarbyrå eller andre private kommersielle aktører innen medisinsk virksomhet.
I følge tall på regjeringens nettside er det fortsatt over 200 000 som står uten fastlege og over 300 000 står på venteliste for å bytte fastlege. Behovet for flere fastleger er fortsatt prekært, selv om flere den siste tiden har fått fastlege. En innskrenkning av legers mulighet til å jobbe der de ønsker under spesialiseringen, eventuelt å jobbe ekstra i perioder, vil ikke bidra til økt rekruttering til fastlegeyrket – tvert imot.
Samtidig vil denne regelendringen kunne få store konsekvenser for kommuner som av ulike årsaker har bestemt seg for å sette ut drift av legekontor til private. I verste fall vil dette også kunne bety kroken på døren for næringsaktører i Norge.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Denne regjeringen vil bygge opp den offentlige helsetjenesten. Allmennlegetjenesten er et fundament for bærekraften i vår felles helsetjeneste. Vi har økt bevilgningen til Nasjonal ALIS med 126,6 millioner kroner i 2024, noe som innebærer en styrking på 326,6 millioner på to år. Totalt bevilger vi nå 557,9 millioner kroner til tilskuddsordningen. Dette er betydelige midler. Vi ser allerede en effekt ved at antall leger med ALIS-avtale har økt i denne regjeringsperioden.
Vi trenger flere leger som jobber i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Å styrke ALIS-ordningen er ett av grepene vi har tatt for å øke rekrutteringen. Tilskuddsordningen Nasjonal ALIS og veiledning gjør spesialistutdanningen i allmennmedisin mer attraktiv for leger, og bidrar til at kommunene kan lage gode spesialiseringsløp.
Regjeringen er opptatt av å styrke vår felles helsetjeneste, og vil at offentlig finansiert spesialistutdanning skal komme oss alle til gode. Derfor har vi endret regelverket for hvilke leger kommunene kan få tilskudd for under spesialistutdanningen i allmennmedisin.
Leger som er ansatt eller tilknyttet vikarbyrå eller annen privat kommersiell aktør innen medisinsk virksomhet får ikke ALIS-tilskudd. Vi ønsker ikke at private kommersielle aktører skal benytte offentlige midler for å utdanne egne leger. Vi vil legge til rette for best mulig kvalitet og tilgjengelighet for innbyggerne i våre felles allmennlegetjenester og ønsker at legene som er i spesialistutdanning skal bruke arbeidskapasiteten sin der. Vi vil bidra til mindre sosiale forskjeller og da må vi bygge opp under vår felles helse- og omsorgstjeneste.
Jeg forstår at kommuner kan oppleve det utfordrende at enkelte leger ikke lenger kan få ALIS-tilskudd. Jeg mener allikevel at endringene er nødvendig for å hegne om vår felles helse- og omsorgstjeneste. Så vil jeg se på erfaringene vi nå gjør, sammen med tilbakemeldingene fra Helsedirektoratet, KS og Legeforeningen og vurdere fremtidig innretning på tilskuddet i forbindelse med den kommende proposisjonen med melding om allmennlegetjenesten.
Jeg vil understreke at kommunene fremdeles får tilskudd til forskriftsfestet veiledning for alle leger som spesialiserer seg i allmennmedisin.