Skriftlig spørsmål fra Birgit Oline Kjerstad (SV) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1872 (2023-2024)
Innlevert: 25.04.2024
Sendt: 25.04.2024
Rette vedkommende: Digitaliserings- og forvaltningsministeren
Besvart: 08.05.2024 av digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne O. Tung

Birgit Oline Kjerstad (SV)

Spørsmål

Birgit Oline Kjerstad (SV): Justis- og beredskapsdepartementet sende forslag til nye regler i forskrift om Pass og ID -forskrift på høyring i mars, 2022.
Korleis går det med arbeidet, og når kan vi vente at regjeringa kjem med ei ny forskrift som sikrer at alle som oppheld seg i landet får ein gyldig elektronisk ID som gir tilgang til grunnleggande tenester dei har rett på i Norge?

Begrunnelse

Norge er i ferd med å bli eit heildigitalt samfunn. Samtidig veks det fram eit digitalt utanforskap som fører til store praktiske hindringar i kvardagen for mange. Utan e-ID er det vanskeleg å få tenester ein har rett på, og å utføre daglegdagse gjeremål som å ha ein bankkonto, betale ei rekning, kjøpe ein billett, eller få kjøpe livsnødvendig medisin på eit apotek. På Kommunal og forvaltningskomiteen si høyring av Integreringsmeldinga i Stortinget 23 april advara fleire ideelle organisasjonar mot eit veksande digitalt utanforskap. Til dømes oppheld det seg opp mot 200 000 arbeidsinnvandrarar frå EØS land med d- nummer utan e-ID med biometrisk kobling i Norge. Mange av desse opplever store praktiske vanskar i kvardagen på grunn av digitalt utanforskap. Desse er svært sårbare og utsette for å bli offer for arbeidslivskriminalitet med lønstjuveri og svindel med ID. Skatteetaten og arbeidstilsynet har stort arbeide med å avdekke slik kriminalitet så lenge det ikkje er kome på plass ei e- ID ordning med kobling til biometri. Asylsøkjarar som har lovleg opphald men som ikkje har greidd å dokumentere sin identitet og såleis lever som «papirlause» i samfunnet er også svært utsette. Problemet gjeld også personar som blir fråteke reisebevis på grunn av at det er opna sak om tilbakekall. Sivilombudsmannen har eksempel på at det kan gå lang tid frå det er opna tilbakekallsak til denne er avslutta, og at det er eit stort behov for denne gruppa å ha ein norsk e-ID i ventetida så dei kan greie seg med nødvendige gjeremål i kvardagen.

Karianne O. Tung (A)

Svar

Karianne O. Tung: Spørsmålet ble opprinnelig stilt Justis- og beredskapsministeren, men er oversendt meg som Digitaliserings- og forvaltningsminister da større deler av tematikken dreier seg om digital inkludering og elektronisk identifikasjon (eID).
Oppfølgingen av høringen om utenlandske statsborgeres rett til nasjonalt ID-kort hører under Justis- og beredskapsdepartementet, som opplyser at arbeidet nå er i sluttfasen. Planen er at utenlandske statsborgere som er folkeregistrert med fødselsnummer, og har fått oppholdstillatelse hvis de er tredjelandsborgere, skal kunne søke om nasjonalt ID-kort innen utgangen av året.
Videre opplyser Justis- og beredskapsdepartementet at utstedelsen av nasjonale ID-kort vil basere seg på biometrisk sammenligning av ansiktsbildene i pass- og ID-kortregistrene og utlendingsregisteret, og tilretteleggingen for denne biometriske sammenligningen er også en årsak til at oppfølgingen av høringen har tatt tid. Identitetskontrollen, herunder den biometriske sammenligningen, ved utstedelse av ID-kortet vil gi en entydig kobling til innehaverens identitetsnummer i Folkeregisteret, slik at det fysiske ID-kortet vil gi innehaveren sikker og gyldig legitimasjon, til bruk blant annet for utstedelse av eID.
Forskriftsbestemmelsene om utenlandske statsborgeres rett til nasjonalt ID-kort vil imidlertid ikke regulere utstedelse av en elektronisk identitet eller kunne sikre digital inkludering for alle utlendinger. Dette er slikt sett ikke en tematikk i den foreslåtte forskriften, og følger et annet løp.
Digital inkludering er et fokusområde i det videre arbeidet med oppfølging av eID-strategien, som regjeringen la fram i april 2023. Her ser vi spesifikt på forskjellige grupper i samfunnet som av ulike grunner faller utenfor i dag.
Det er nylig publisert en handlingsplan på Digdirs nettsider som nærmere angir ansvarlige virksomheter og antatt tidslinje for de forskjellige tiltakene i strategien. Fra handlingsplanen vil jeg spesielt trekke frem beskrivelsen av tiltak 2 under mål 1 – «Regjeringen vil utrede hvordan eID på høyt sikkerhetsnivå kan gjøres tilgjengelig for flere». Her beskrives nærmere hvordan Digdir vil lede arbeidet med en konseptvalgutredning (KVU) hvor flere tiltak inngår, med et mål om høyere utbredelse av eID på høyt nivå, spesielt til de gruppene som i dag av ulike årsaker ikke kan få en eID utstedt av markedsaktørene.
I tillegg har Digdir vært sentrale i arbeidet med å bidra til at de nå over 70 000 flyktningene fra Ukraina, har mulighet til å skaffe seg en eID slik at de enkelt kan benytte norske digitale offentlige tjenester. I et samarbeid mellom Digdir og leverandøren Buypass var dette på plass fra 1. juli 2022. Løsningen innebærer at flyktningene kan få en eID på det høyeste sikkerhetsnivået, gitt at de har tilstrekkelige ID-bevis. På denne måten kan de blant annet få tilgang til viktige tjenester hos f.eks. Helsenorge.