Skriftlig spørsmål fra Andreas Sjalg Unneland (SV) til digitaliserings- og forvaltningsministeren

Dokument nr. 15:1869 (2023-2024)
Innlevert: 25.04.2024
Sendt: 25.04.2024
Besvart: 29.04.2024 av digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne O. Tung

Andreas Sjalg Unneland (SV)

Spørsmål

Andreas Sjalg Unneland (SV): Har statsråden vurdert utforming og utredning av eget regelverk for håndtering av kunstig intelligens utover EUs KI-forordning og vil statsråden jobbe for å etablere et råd/tilsyn og ombud for å ivareta innbyggernes interesser?

Begrunnelse

Gitt den stadig økende betydningen av kunstig intelligens (KI) i offentlig sektor og samfunnet generelt, er det avgjørende å vurdere hvordan Norge skal håndtere denne teknologien på en måte som ivaretar både innbyggernes rettigheter og nasjonale interesser. EU vedtok 13. mars 2023 unionens nye kunstig intelligens-lov (AI-act) som legger føringer for etiske retningslinjer for AI-applikasjoner.
Spørsmålet har blitt reist om regjeringen har gått videre enn EU-forordningen med å utforme eget regelverk relatert til KI. Videre om det er planer om å etablere et eget råd eller tilsyn som vil fungere som en uavhengig instans, for å ivareta innbyggernes interesser. Dette vil være svært viktig for å overvåke utviklingen, implementeringen og bruken av algoritmene. I tillegg til dette vil det være avgjørende for å sikre at bruk av KI ikke bare er effektivt, men også ansvarlig og i samsvar med norske verdier og etiske standarder. Det vil også i denne sammenhengen være viktig å se på mulighetene for å etablere et ombud som fungerer som en klageinstans for å ettergå beslutninger gjennomført av KI.
En grundig vurdering av disse spørsmålene er nødvendig for å sikre at Norge tar lederskap i utviklingen av et solid rammeverk for KI og at vi er rustet til å møte utfordringene og mulighetene denne teknologien bringer med seg på en måte som tjener både samfunnet og enkeltindivider.

Karianne O. Tung (A)

Svar

Karianne O. Tung: Det stemmer at det nå er enighet i EU om en lov om kunstig intelligens (KI-forordningen), og det er ventet at den vil bli endelig vedtatt og publisert i «official journal» før sommeren.
Stortinget har flere ganger stilt spørsmål om behovet for nasjonal regulering utover KI-forordningen. Regjeringen etablerte høsten 2023 en arbeidsgruppe som både skulle vurdere rettidig innføring av KI-forordningen i Norge, og i hvilken grad det var behov for ytterligere nasjonal regulering.
Gruppen la fram sin rapport for regjeringen i november 2023. Når det gjelder reguleringsbehov utover det som vil følge av KI-forordningen, understreker arbeidsgruppen at norsk lovgivning i all hovedsak er teknologinøytral. Arbeidsgruppen peker på enkelte mulige reguleringsbehov, herunder eventuelle behov for lovhjemler som legger til rette for innsamling og bruk av personopplysninger til utvikling eller bruk av KI-systemer. I tillegg pekes det på noen andre tiltak utover regulering, herunder veiledning og kompetanseheving. Det pekes på at de enkelte sektorene har et særlig ansvar for å identifisere eventuelle reguleringsbehov som følger av utviklingen innen KI i egen sektor. Dette er arbeid regjeringen følger opp fortløpende. På oppdrag fra departementet har Digitaliseringsdirektoratet allerede på plass god og konkret veiledning for ansvarlig kunstig intelligens, og denne videreutvikles løpende.
Jeg er enig med representanten Unneland i at det er viktig å få på plass en god tilsynsstruktur for å følge opp forordningen. For at Norge skal kunne følge EUs implementering av forordningen så tett som mulig, har jeg allerede satt i gang en utredning som skal gi en anbefaling om etablering av ny nasjonal forvaltningsstruktur for håndheving av KI-forordningen. Dette vil også omfatte mulige klageordninger. I utredningen skal de økonomiske og administrative konsekvensene av forslaget til ny organisering beskrives. DFØ er gitt hovedansvaret for oppdraget, som skal gjennomføres i samarbeid med Digitaliseringsdirektoratet. Utredningen skal leveres før sommeren.